DETTE ER ET DIKT
Helt nederst i veien, så langt ned jeg kommer,
til den ytterste kanten hvor asfalt møter grus,
legger jeg hodet på skakke og sier, pip pip, jeg er en liten spurv.
Og løper, alt jeg orker oppover. Helt til toppen
hvor spurv møter bringebær, og sier, titt titt, jeg er en stor elefant.
Jeg snur, går sakte hjemover, og stiller meg
under tørkestativet, på venstre side av plommetreet.
Jeg plukker en plomme, og legger den på hodet,
bøyer knærne og snurrer tørkestativet fort rundt.
Og klemmer nesetippen når jeg sier, bært bært, her kommer jeg.
Jeg går inn, finner en penn og et ark, og setter
meg ved stuebordet. På arket skriver jeg, tut tut, dette er et dikt.
—
DETTE ER ET TOG
Helt innerst på perrongen, i enden av sporet,
der fløyta møter lokfører, sitter jeg i fugleburet mitt
og sier, titt titt, toget er gjøken i treet.
Og plystrer, alt jeg orker bakover. Helt til den bakerste
vognen, der bestemor mangler koffert,
og roper, pip pip, jeg er en spurv under haka.
Jeg smetter inn døra, løper sikksakk mellom passasjerene,
og hekter buret opp på knaggen i røykekupeen
og sier, kra kra, jeg er en blindpassasjer,
til konduktøren som løfter buret over hodet,
kaster det ut av vinduet
og sier, bært bært, her kommer du.
Jeg rister av buret i spranget, setter spurven i godsvogna
og rusler bort til bussen. Til bussjåføren sier jeg,
tut tut, dette er et tog.
—
DETTE ER EN TE- BANE
Langt under jorda, helt nederst i undergrunnen
innerst i betongriket der menneske møter rotte
står drikken utålmodig og sier, skviik, jeg er en tissetrengt t- kopp.
Og skvulper, alt den inneholder ut på
perrongen. Helt til den er bunnskrapt,
fylles opp på nytt, og rører mumler, nam nam, avlating neste kopp.
Drikken skumper av gårde, skvalper fra side
til side, der månen går seg vill, sola ikke når
fram, når kontrollrøren sier, hæ hæ, her kommer sukkerkontrollen
og innholdet krymper, surner i smaksløkene,
blir beskere og beskere, og snurper, fy fy, du er en krokete t- skje
helt til drikken skvulper ut på neste perrong.
Kontrollrøren sklir, tar spagaten, og lander i
påfyllet. Reiser seg opp, unnskylder klabbet
til ny rører, retter på skjorta og babler, oj oj, dette er en te- skjorte.
—
DETTE ER EN KÅLPÆRE
Langt inne i skolten, mellom hjernebarken
der fuglekvitter møter sprukne fuglekasser
står klovnen Ko-ko og sier, velkommen til skallebanken.
Og tramper, alt han orker med plattføttene. Helt
til øyeballene popper ut og fjærer inn med
klovnenesen og Ko-ko sier, spjoing spjoing i tinningene.
Ko-ko spreller og vralter, triller og gjøgler
med hodeskallen mellom hendene. Helt til
hodet glipper og Ko-ko humrer, røre røre i septiktanken
og smeller av en kinaputt. Veggene traller,
gulvet danser og Ko-ko synger, pang pang i krateret ditt.
Knærne siger, tar lårsats, og spretter opp i
lampekuppelen. Applausen imploderer og
henger i gnister, hodet raller, ko-ko, dette er en kålpære.
—
DETTE ER EN TØFFEL
Helt i enden av stua, inne i en hjørnekrok,
der vinduskarmen møter blomsterpottene,
henger jeg i taket og sier, glugg-glugg, jeg er skjegget på torsken.
Og svømmer, alt jeg orker med armene. Helt til
bunnen av rommet, der tang møter teppe,
hendene møter støv og roper, hai-hai, jeg er makrellen på kroken.
Jeg spreller med beina, skyver fra med fingrene
og svaier bortover gulvet. Helt til stroppen snur,
svaier bakover og hodet pipler, au-au, jeg er en sprukken musling
når hodet smeller i veggen og sprukne fuglekasser
synker til bunns og plystrer, blubb-blubb, du er en diger flygefisk.
Jeg svimer av, våkner sprengt i torsken og hekter
av meg stroppen. Går sikksakk inn på kjøkkenet,
henter en flyndre i kjøleskapet og sier, gap-gap, dette er en tøffel.