SJALUSIENS VREDE
Han slenger på hodet og sparker i sofaen
med hissige bilder som gnager
i hjernen og veksler i taktfaste rytmer
i syken, han vil ikke tro det
men tankene spreller spiddet på kroker
i hjertet som suger tentakler fra sinnet
når han sukker; ”hun har gjort det igjen!”
og pusten svetter og svelget tørker
og huden presser seg ut av pannen
når kroppen drukner i korrupte rester
fra logiske tanker med strømning i går
Han reiser seg brått i en blodstrøm rundt
hodet som virvler langs vegger
og svaier i taket når synet hans svømmer
som slør gjennom rommet
han gnir seg i øyne og kråler med armer
mot nakne stemmer som bølger i senga
og flyter med lakenet i våte grimaser
ned stryket i strømmen … hun stønner,
han hyler; ”ikke gjør det, ikke gjør det!”
det uler i hodet av alarmer som blinker
det brenner i hjernen, fornuften hans vaker
det eneste bildet er hud i friksjoner
og bruset som flommer og jager begjæret
Han går rastløst omkring og binder en tanke
rundt sviket som brer seg i kroppen
han vet det er skjedd og kaster seg
ned med skyggen spent over gulvet
han snakker med røsten oppløst i halsen
og sier; ”hvorfor gjør hun dette mot meg?”
da hører han døra som smeller igjen
og en stemme som sier; ”hallo!”
med hodet som banker, kaos som hersker
stabler han beina til mot gjennom stua
og styrter av gårde så ordene flagrer
og kjefter; ”hvor i helvete har du vært?”
da lener hun hodet på skakke
og smiler litt skjevt med undring i blikket
og sier; ”jeg har vært hos din mor og lånt
strykejernet, jeg skulle forresten hilse!”