KONGEN PÅ HAUGEN
Fryktet av kloakkrottene.
Elsket av spyfluene.
Han er kongen på søplehaugen.
Høytidelig pyntet i søplesekk.
Han løfter søpleposehatten.
Hilser månen velkommen
til audiens i sitt søplerike.
Hundegalskapen bjeffer.
Fugleinfluensa kvitrer.
Han er søplehøst for håravfall og løse tenner.
Av vrakpant er han unnfanget.
I barndommen struttet han av hagekompost
og var søpledyngas ukronede konge.
På brystet bærer han sine
tusjforgylte pappmedaljer.
Han er kongen på søplehaugen.
Her føder han sitt avskum.
—
POSH POET
Så lenge
uflidde regndråper
flyter fritt i gatene
er folk ulykkelige.
Jeg sitter på terrassen
i min tusen kvadrat store villa.
Marmorfuglene synger.
Silkeløvet faller
fra plasttrærne. Destillert vann
sildrer i bekken
mellom silikonsteiner.
I min barndom
bodde jeg i gullslott
og fantasien hadde vinger
av det hviteste månestoff.
Stjernene blinket av diamanter
på en nymalt himmel.
Nå har de hengt der for lenge
og stuepiken når ikke opp
med sine kunstbørster
og økologiske såpe.
Jeg dagdrømmer
om renoverte morgenstunder.
Så lenge
solen står opp
frynsete i kanten
er folk ulykkelige.