Tikkende Trekkoppdager

Dikt på rim

OLE NORDMANN

Å faen som jeg depper
jeg ække helt meg sjæl
burde tygge hele pepper
for jeg hakke lenger tæl

Fyller førti år på lørdag
er bankerott for spenn
og sosialkontorets venn
etter kemnerknokeslag

med tv, øl og mora mi
hvor jeg fremdeles bor
og setter dype sofaspor
i barndomshjemmets hi

Å faen som jeg depper
jeg ække helt meg sjæl
alle jobbene de glepper
for jeg hakke lenger tæl

Kameratene er gifta vekk
det er bare meg igjen
av ungkarsfestens menn
fra rockeklubben kjekk

med skeive vinylplater
og gamle greatest hits
som fyrer opp en blits
i slukna flammers gater

Å faen som jeg depper
jeg ække helt meg sjæl
burde jakte nye skrepper
men jeg hakke lenger tæl

—

MIDTLIVSKRISEBLUES

Synes du livet har gått i stå
du sitter utbrent og lurer på
hva du egentlig drømte om
som øyensynlig aldri kom

Synes du dagen er blitt et ork
at du slåss med en fastkilt kork
og når du endelig får den opp
lukter natten av muggen sopp

Synes du allting var bedre før
for uansett hva det er du gjør
blir ingenting som du gjerne vil
du får det bare ikke til

Synes du tiden har løpt ifra
materielt er det kanskje bra
men du savner et perspektiv
som fyller tomheten opp med liv

Synes du livet er bare mas
at denne verden vil bedras
du er så lei av å henge på
alle kravene om hva du må

Synes du dette var skrøpelig
midtlivskrisepoesi
har du selvfølgelig rett i det
at også din blues hører med

—

OLA KJERRINGMANN

Jeg heter Ola Kjerringmann
og er så feig som det går an
jeg trives best i sofaen min
med ukens helsemagasin

Der leser jeg mysterier
om skumle små bakterier
da blir jeg grådig kjemperedd
og vasker alle mine pledd

Så ser jeg litt på tv-en min
der sier de at koffein
og fett og støv og smuss og skitt
er skadelig for hjertet mitt

Og da blir jeg så kjemperedd
at jeg går ut og jeg er kledd
i hjelm og knebeskyttere
av frykt for hesteryttere

Så kommer det en gående
med sigaretten blåsende
da blir jeg redd og panisk jeg
at han skal puste kreft i meg

For jeg er redd for mennesker
for humor, stiger, håndvesker
og sol og menn med bustehår
som dusjet siste gang i går

Jeg heter Ola Kjerringmann
jeg trives best i vaskevann
der er jeg fylt av bare meg
og jeg har ikke plass til deg

—

CORNELIS VREESWIJK BLUES

Lasse liten satt og drakk på bar.
Hønen Agda klimpret viser på gitar.
Herr Åkare og frøken Lind
danset sakte foran scenen kinn mot kinn.

Lasse liten tømte nok en dram.
Han satt og rodde ut mot havet i en pram.
Og sa: Jeg hadde engang en båt,
den sank på bunnen av en låt.

Lasse sliten, Lasse sliten,
du er et gammelt bergtroll.
Ta en dans med Sambaliten,
sang hønen Agda i dur og moll.

Lasse liten ville drikke mer.
I fylla endret liten karakter.
Han hyttet neven, brølte rød:
Julenissen er faktisk død!

Lasse liten sjanglet vilt omkring.
Han fiklet med sin tingeling.
Sporty, sa Marie ved sitt bord.
Fiffig, sa Nanette. De lo i kor.

Lasse spriten, Lasse spriten,
du er en fattig trubadur.
Lasse stor og Lasse liten,
sang hønen Agda i moll og dur.

—

JOACHIM NIELSENS GANG

Du har med gjeld og jeg har med spenn
vi sitter på en bombe, to fulle menn
med klamme hender
midt i en drøm, vi er bestevenner

I trygge Oslo, en sommerdag
med billig lykke og fylleslag
tida er inne, vi drikker opp pilsen
og hører en sang med Joachim Nielsen

Jokke skinner og ølen er glad
sola synger na-na-na-na-na-na-na
for månen skal bli full i kveld
og gnistre i et stjernesmell

Her kommer vinteren og jeg er redd
du må le, for det som har skjedd
og ikke fikk skje, det er gjort
og kan ikke tas med abort

Er du helt sikker, ta meg med
til Joachim Nielsens gang, vi går ned
alt kan repareres, om du har spenn
alt kan repeteres, av to fulle menn

Jokke skinner og ølen er glad
sola synger na-na-na-na-na-na-na
for månen skal bli full i kveld
og gnistre i et stjernesmell

—

GORILLA VRENGTRYNE

Jeg føler meg så var i dag.
Og lyset er et lynnedslag.

For hodet mitt
det svinger litt
og plystrer kvirrevirrevitt.

Jeg føler meg så tralala.
Rumpetroll og fallera.

For tungen min
er tjukk av lim
og hjelpeløse rim.

Jeg føler meg så uglesett.
Nordpolen og febersvett.

For gangen min
er en pingvin
geleidet bort til giljotin.

Jeg føler meg så utilpass.
Dodraugen og utedass.

For magen min
den skvulper vin
og akevitt og fyllesvin.

–

Jeg tror jeg går og henger meg
i toppen av et tre
og er gorilla vrengtryne
opp ned

—

GAMMELMANNSBLUES

Hun synger inn i mikrofon
som om hun var en drage
og sangens sanne plage
er ilden fra dens mage.

Hun spiller på en tromme
som om hun var en ape
og dansen er å gape
over rytmedrapet.

Hun spiller på en bassgitar
som om hun var en mann
med fortid som tyrann
fra diktaturets land.

Hun spiller på en elgitar
som om hun var en katt
med hundretusen watt
en bakgårdsgatenatt.

Hun spiller på en luftgitar
som om hun ikke trenger
å gripe tonens strenger
i ville blomsterenger

—

FRUEN HVEM

Jeg liker fruen Hvem
hun er kommet opp og frem
med spotlight på seg selv
og meg som personell

Jeg føyer fruen Hvem
og synes ikke hun er slem
hennes egenskap er mild
om hun får det som hun vil

Jeg elsker fruen Hvem
når jeg får en diger klem
og hun roser meg med ord
jeg aldri hørte ifra mor

Jeg beundrer fruen Hvem
der hun høflig turer frem
med sin daglig upper ten
som sin aller beste venn

—

FOR BARE SPØK

Jeg vet en vilter apekatt
den dukker opp når alt er bratt
og tupper meg i rumpa mi
med latterbrøl og gjøgleri

Jeg vet en enkel trubadur
han sitter på mitt hverdagsbur
og nynner på en frihetssang
med samfunnsreglement

Jeg vet en liten suppegjøk
den ler av alt for bare spøk
og sier ko-ko for en dust
sure hjerner trenger pust

—

PENE PIKER BÆSJER IKKE

Det var sommeren
jeg blei til fjortis
klemte kviser
og sleika softis

Gutta fiser
og prater gris
jeg bare gliser
med drøm i blikket

Pene piker bæsjer ikke

Det var sommeren
hu blei til skreppe
den vesle møye
med nusseleppe

Strutt i trøye
og magegleppe
det andre øyet
på hoftevrikket

Pene piker bæsjer ikke

Det var sommeren
jeg bare glodde
gikk med påle
og bare rodde

Så hun crawle
og bare grodde
en snerten jåle
til punkt og prikke

Pene piker bæsjer ikke

—

LOLITA

På sankthansaften
her i bygda
ble det bursdag
med drikkelag
førtifire
på papiret
men bare gutten
på konvolutten

På sankthansaften
borti bygda
kom nabodatter
full av latter
i støvelletter
og musefletter
en spretten sak
en snerten bak

På sankthansaften
i denne bygda
ble jeg svimmel
av stjernehimmel
vi danset mamba
vi danset samba
og rock ’n’ roll
til klokka tolv

På sankthansaften
i hele Norden
ble det torden
utover natten
denne katten
åh så yndig
var ikke myndig
som hun sa

april 27, 2007 Posted by tikkende | Dikt på rim | Legg igjen en kommentar