SYV DAGERS BONDEGÅRD
1/ SYV DAGERS SPURV
Det var en gang en syv dagers spurv
som hoppa ned fra telefonstolpen
den satt på og landa på piggtrådgjerdet
som bonden hadde sterk strøm i
og syv dagers spurven starta å pipe
mer enn den kvitra og nebbet rista
mer enn det sang og fjærdrakten
fløy til flere kanter enn selve spurven
og freselyden i ståltråden
minna mer om stekt bacon i en steikepanne
enn en syv dagers spurv
under den varme, skarpe sommersola
og det lukta svidd og røyken oste
og syv dagers spurven ble svartere
og svartere og mindre
og mindre
og til slutt løsna den svarte kullklumpen
som var igjen fra piggtråden
og landa med et svakt dunk i en kukake
under gjerdet og syv dagers spurven
blanda seg med den skarpe lukta
fra restene til kuene
som døgnfluene ivrig virra rundt og inni
–
2/ SYV DAGERS APPELSIN
Det var en gang en syv dagers appelsin
som trilla rundt på den nyhøvla
kjøkkenbenken til bonden og rota
til sleiver og dunka i kjeler
så grøten skvatt og det ruglete skallet
bulka seg i den sultne middagslufta
da kniven stakk og safta skreik
og spruta utover kjøkkengulvet
da bonden lunta inn på kjøkkenet
med tom mage og reiv i skallet
og sleit i skallet og stappa båtene
inn i kjeften så det surkla i gommene
og magen pumpa og safta rant
i strømmer nedover strupen
og skilte seg for alltid med skallet
som oppløste seg i søppelbøtta
da bonden mumla for seg selv;
– nå var jeg så sulten i syv dagers magen
at det gikk trill rundt i hodet mitt!
–
3/ SYV DAGERS SAU
Det var en gang en syv dagers sau
som vandra rundt på det grønne
frodige tunet sitt og gressa med fjeset
ned i bakken når sola skinte
og regnet plaska og den hvite ulla
krølla seg i den landlige lufta
når sauen brekte og mammaen
brekte og pappaen brekte på brødrene
som lunta ut mot hovedveien
da bonden lunta inn på tunet
med kniven og dytta i sauen
og røska i sauen så ulla føyk
og blodet spruta og breket
ebba ut av strupen
og skilte seg fra resten av ulla
da bonden ropte til sønnen sin;
– i morgen blir det syv dagers frikasse
til middag!
–
4/ SYV DAGERS GJØKUR
Det var en gang et syv dagers gjøkur
som åpna gluggen til gjøken en gang
i timen så gjøken spratt ut i stua
fra buret som bonden måtte
trekke opp for hånd hver mandag
da bonden en søndag på sofaen
med kona under teppet og traktoren
på låven og eneste motoren som dura
på gården var kona som stønna
og bonden som fomla og uret
som skrangla i ko-ko som ljoma
men stansa da gjøken spratt inn i uret
med bonden som spratt ut igjen
med gjøken da fjæringen svikta i buret
så nebbet hang og nekta å lystre
og bonden banna på ko-ko som ljoma
når kona sukka mer enn hun stønna
sa oppgitt til bonden;
– jeg tror syv dagers gjøken bør byttes
ut med en batteridrevet!
–
5/ SYV DAGERS KU
Det var en gang en syv dagers ku
som løsna en diger kukake fra rumpa
i gresset under piggtrådgjerdet
der spurven satt og peip med nebbet
og freste i fjærne og kua sa møøø
da nebbet slokna og spurven plaska
ned i kaka som oste brunsvidd
i sommerlufta og fluene som surra
rundt hodet til kua glemte møøø ’et
og vrimla inn i den ferske lukta
da sønnen til bonden kom løpende
barbeint og klaska foten ned i kaka
så møkka spruta og gjørma spratt
oppover leggene til gutten
som banna og trampa med beina
så bjellene rangla rundt kua
som skvatt og dingla med jurene
bortover tunet til syv dagers kuene
når gutten løp inn i huset til stua
men snudde når gjøken hang
og skrangla og bonden
som rista på hodet til mora
ba sønnen vaske seg i badekaret
–
6/ SYV DAGERS GRIS
Det var en gang en syv dagers gris
som vagga ut fra bingen sin
på låven og grynta og vagga ut mot
hovedveien der sauen stod i kanten
og brekte til broren som stod på
tunet og brekte til bonden som tørka
appelsinsafta vekk rundt kjeften
med neven og trakk opp kniven
fra lomma og kvessa bladet
mot slipesteinen og ropte til sønnen
som rusla nyvaska ut av huset
og traska bortover mot tunet
men snudde da traileren en stubb
ned i veien tuta og nærma seg grisen
som sprella med halen og grynta
og klaska rumpa ned i asfalten
og snøfta til hornet som tuta igjen
da sønnen tok tak i nesa som butta
i sola og trakk grisen inn på tunet
og klappa på flesket og advarte;
– du har det nok bedre i bingen din,
der kan du trygt bygge opp syv
dagers fettet til juleribba!
–
7/ SYV DAGERS SNØKORN
Det var en gang et syv dagers snøkorn
som blåste rundt på det grønne
frodige tunet til bonden og dekka gresset
over telen i bakken når skyene
reiste og frosten beit og den hvite snøen
kramma seg innover den landlige lufta
når vinteren dekka himmelen
i mørke tak og vinden ulte og stillheten
lunta seg i hvite krystaller utover tunet
da bonden lunta inn på tunet
med skuffa og dytta i snøen
og måka i snøen så snøkornet føyk
under bondens støvler og vannet
ebba ut av snøkornet
og skilte seg fra resten av vinteren
da bonden ropte til kona si;
– her blir det syv dagers gress
til hestene!