DIKTER FEELGOOD
Prate babbel,
peke nese
med grimase.
Buste håret,
løsne bukse,
vise rumpe.
Hoppe sprette,
slippe hodet
opp i sky.
Senke skuldre,
sette svalen
utfor stupet.
—
KORTE FJÆR
Men ikke så korte. De hadde vokst siden sist.
Sa legenden. Om man tror på den.
Jungeltelegrafen.
Babbel fra hånd til munn.
Eller kne til kaffekopp.
Jeg tror på korte fjær. Det er mitt motto.
Jeg stoler bare på korte fjær.
Så fremt det ikke er en fugl.
Spøkefuglen f. eks.
Eller en undulat.
—
I DAG SKAL JEG VÆRE EN FIN FYR
I dag skal jeg være en fin fyr.
Donere alt jeg eier og har til Frelsesarmeen,
tømme bankkontoen og gi pengene til Redd Barna.
Huset mitt kan flyktninger bo i. Værsågod,
sier jeg, føl dere som hjemme.
Etterpå går jeg ut i gata, strener bort til containeren.
Der hiver jeg kampesteinrøysa jeg er pålagt å bære –
uslipte ambisjoner, rundslipte ord, finslipt egoisme
og blankpolerte smil rumler i jernveggene.
Endelig fri, tenker jeg da, befridd fra konsumsuget.
Men først går jeg bortom naboen,
spør om det står bra til, gir dem en blomsterbukett
og sier jeg vil synge en sang.
I dag skal jeg være den fineste fyren i hele verden
skal det låte, og blir det ingenting av,
bare med tanken,
kan jeg tenke at diktet ikke kan synge
og er ifølge naboen, min svanesang.
—
GÅ MED VINDEN (hyllest til hentesveisen)
Åh pannelugg
en velsignelse i medvind er ditt bakhode
som du blåser frem langs sprikende stier
Gå med vinden
som du kom til hodet med fornyet kraft
la oss gre skillen fra øret og opp
eller løfte deg forsiktig
fra nakkeroten
og trekke deg i lange bølger over pannens nakne hud
Ingen måne er for veldig for deg
ingen nakkehår for korte for deg
Gå med vinden
der det engang var dødt
er du min spirende åker
—
PROMPEDIKT
Helt i starten av bussturen,
cirka midt i bussen
sitter enden i setet og kniper
med øyet og lytter til magen
som babler, grynt grynt,
jeg er en liten grisebinge.
Bussen humper av gårde
der sol møter måne
og øl møter pizza
dagen derpå
der blurp møter folkeskikk
og tarmene erter, fsst fsst,
jeg er en sinna kinaputt.
En dump, en baksmell,
bluss bluss,
denne bussen har røde
vindroser på kinnene.
—
VITSEN (HVA ER VITSEN?)
Vitsen er morsom. Det er morsomt.
Jeg ler av den morsomme vitsen og venter på poenget.
Derfor er den ekstra morsom. Vitsen har et morsomt poeng.
Jeg ler av den morsomme vitsen
og av det morsomme poenget.
Så fantastisk morsomt. Fordi det er så gøy å ha det morsomt.
Jeg ler av den morsomme vitsen,
det morsomme poenget
og morer meg over å ha det morsomt.
Fordi vitsen var morsom og hadde et morsomt poeng.
Så fryktelig morsomt. Fordi jeg morer meg
og ler av at jeg lo av den morsomme vitsen,
det morsomme poenget, ler jeg enda mer.
Blir hysterisk morsomt. Jeg ler av den morsomme latteren
fremkalt av den morsomme vitsen,
det morsomme poenget.
Morer meg over å le og le av det morsomme ved latteren.
Åh så ustyrtelig morsomt. Jeg ler av å le til jeg gråter
av latteren jeg lo så avsindig av
fordi den morsomme vitsen, det morsomme poenget
var så morsom å le av.
Så kaklete tissetrengt morsomt. Noen ler av meg.
Det er ikke morsomt.
—
I MORGEN SKAL JEG VÆRE EN FLINK FYR
I morgen skal jeg være en flink fyr.
Bruke fridagen til å støvsuge leiligheten,
rydde klesskap og støvbørste hylleting
og skuffetang. Først låner jeg
støvsuger av naboen og freser over bøttekottet
støvsugeren min står
innerst i. Hvis den puster, leverer jeg
den lånte tilbake mens jeg planlegger en pause
i sofakroken. Der nipper jeg en cola.
Imens titter jeg litt på tv
og tørker systematisk av støvet på hjernen –
jeg trenger grønnsåpe og hansker,
bøtte og klut, muligens en oppvaskkost.
Dette kan klekkes ut
etter å ha ringt til mutter’n. I morgen
skal jeg være den flinkeste fyren
damene ønsker seg, kan jeg si,
og fortelle hva jeg tenkte i går.
—
KOZEDIKT
Jeg kozer meg med kozebruz
en kozekveld med kozedikt
og lezer helzt om kozeflink
og kozegod på kozetur
da kozer jeg meg kozeglad
og kozeler i zofakoz
og tenker mezt på bamzemumz
men oxo litt på kozeklemz
og lezer helzt om kozedum
og kozerar på returkoz
zå lenge de er kozeznille
kozer jeg meg kozetrizt
og tenker mezt på Pakiztan
men oxo litt på Afrika
for hviz de alle kozer zeg
med tørkekoz og kozekrig
zå kozer de seg glugg i hjel
i ztedet for å zulte