Tikkende Trekkoppdager

Dikt og søppeldikt. Et livs- og dødsverk, mitt mestermakkverk

Fine dikt

HUNDEN SCOTT

Hunden Scott.
Voff-VOFF!
Temperamentet til en Cairn terrier.
En rabbagast, en kontrollfreak
som tok imot gjester
med milde gester
og hele kroppen
sprellende som en laks
i en genuin glede av sosialt samvær
med mennesker.

Venner med alle,
helt til de skulle gå
og Scott pansret seg foran utgangsdøren
med bjeffing og glefsing.
I flokken hans
var alle velkommen inn,
så fremt du var villig til å sloss
for å komme ut.

En tåkelur av bjeffing
når han varslet fare.
Det tok oss et par år å bli kjent.
Å dressere Scott
var som å dressere en kjøttkvern
av skarpe tenner.
Med ekspertenes råd
gikk det
i feil retning.
Er det noe jeg har lært om hunder av Scott,
er det at hunder ikke er hunder.
De har sin egen personlighet
og særegenheter.

Scott ville bli behandlet
med gjensidig respekt.
Hvis ikke gjorde han opprør
og ble til piggtråd
mellom hendene dine.
Som valp var han en naturkraft
og man temmer ikke naturen,
man lærer den å kjenne.

Scott likte å bli klappet,
men var ingens kjæledegge
og ga fra seg noen grynt
når han syntes det var nok.
Å løfte ham opp fra gulvet
med en virvelvind
av glefsende tenner
mellom hendene,
var en tabbe du lærte av.

Scott var ingens teddybjørn,
ingens baby.
Scott var en gutt
og likte å tøffe seg
som gutter gjør.
Han ville ikke ligge i fanget ditt,
han ville ikke degges med.
Han likte å få en godbit
som et tegn på vennskap,
men snudde seg vekk
fra godbiten
etter å ha snust på den,
hvis den ble brukt som agn
til dominans.

Etter hvert forsto jeg
at det ville bli vanskelig
å gå på tur med Scott
uten å ha ham i bånd.
Han var for vill og egenrådig,
og de ydmykelsene
jeg måtte ha sendt ham igjennom
for å lystre navnet sitt
når han ble ropt på,
ville ikke ha vært verdt det.

Istedet lot jeg Scott
være med på å styre turene
når vi gikk sammen
og jeg fant ut at han likte
å gå av
fra de vante rundene
i nærområdet
for å utforske veier og stier og steder
som vi ikke hadde gått før,
om det så var inn i hager
eller ut på åkeren
eller inn i skogen.

Scott og jeg.
Voff-VOFF!
Vi fant på mye moro, inne som ute.
Baller og kjøttbein
gikk vegg-i-mellom.
Da han gikk bort
etter en tapper kamp mot sukkersyke
i alderdommen,
ble det plutselig tomt
i huset.

– –

VOLVAT MAJORSTUEN

Jeg har bodd på Jessheim
en stund,
jeg har ikke hatt
noe annet valg
og hang bare med på lasset
da moren min flyttet
fra Bærum.
Jeg sto ti år i trygdekøen.
På Jessheim
er det mye dårlige leger.
Det kan virke som om subben
av allmennpraktiserende leger
havner på Jessheim.
Det er mye gjennomtrekk her,
på grunn av Gardermoen
og man må ta til takke med
andresortering
og tredjesortering
av fastleger og legevakt.
Du er maktesløs
i møte med talentløshet,
udugelighet.
Derfor anbefaler jeg
Volvat Majorstuen,
på det lyseste.
Allmennlege Christian Coucheron.
Det er legen
vi alle fortjener,
men som bare de som har
råd til det får.

– –

06.03.2021

Folk og røvere
i verden
som jeg følger nå,
fordi jeg liker dem.
David Icke selvfølgelig.
Den legendariske konspirasjonsteoretikeren,
som han gjerne blir kalt,
og gjerne kaller seg selv,
til tross for at teoriene hans
er basert på lekkasjer
av hemmeligholdte dokumenter
som han får fra anonyme kilder.
Han er en WikiLeaks,
så og si,
men ulikt Julian Assange,
gir David Icke oss
et inntrykk
av at han prater
ut av rumpa.

Folk og røvere
i verden
som jeg følger nå,
fordi jeg liker dem.
Alex Jones selvfølgelig.
Nyhetsoppleseren
som ble bannlyst
fra alle sosiale media
og som nå driver
sin egen uavhengige kanal
på websiden sin
med base i Austin, Texas.
Her får vi alle nyhetene
som autoriteter
og myndigheter ikke vil
at vi skal høre.

Folk og røvere
i verden
som jeg følger nå,
fordi jeg liker dem.
Rudy Giuliani selvfølgelig.
Advokaten til Donald Trump
og tidligere borgermester
i New York City,
som har en egen kanal
som han kaller for Common Sense
hvor han tar opp heite saker
i en foranderlig verden
når han ikke reklamerer
for sigarer og tobakk
i pauseinnslagene
på videoene sine.

– –

EN MERKNAD

Hvis noen lurer
på hvorfor jeg skriver
alle disse platediktene
eller spillelistediktene,
så er det fordi internett
er full av plateanmeldelser
av profesjonelle kritikere
i musikkblekker
og dagsaviser
og lyttere i de tusen hjem
som samles på musikkforum
for å beskrive
hva de synes
om en plate
og hvordan sang nummer 3 er enn killer
og sang nummer 6 er en filler
og som man vet;
One man’s filler is another man’s killer.
Jeg har egentlig
aldri skjønt
hvorfor jeg er så hektet på musikk
og regner ikke med
at jeg noen gang vil
skjønne det.
Uansett hvor mye jeg
analyserer en plate,
så ligger opplevelsen
i det usagte.
Det tar meg steder,
om det så er ut av meg selv
eller inn i meg selv.
En gitarsolo
trenger ikke alfabetet.
Den snakker for seg selv
når du griper til luftgitaren
og «spiller med».
Jeg synes
at jeg kommer
nærmere musikkopplevelsen
av å høre på en plate
på stereoen,
ved å la fantasien
få fritt spillerom
enn ved å beskrive den
på en saklig måte.
Kanskje er det uinteressant å lese.
Jeg ELSKER å skrive dem.

– –

SKRIVEHEST

Og en annen ting,
til de som sier
at man skriver
for å bli lest.
Kanskje Lars Saabye Christensen
eller Vigdis Hjorth
gjør det?
Jeg er ikke forfatter.
Jeg skriver
av den samme entusiasmen
som hvemsomhelst
som liker å gå på ski
i marka,
selv om de ikke
blir heiet frem
av et publikum
langs løypene.

Kall meg gjerne en skiskytter.

– –

SKYTE FRA HOFTA

Og enda en ting,
jeg har ingen karriere
å skryte av,
selv ikke en drittjobb
som inkluderer meg
i samfunnet,
jeg jobber ikke,
jeg har ikke barn,
jeg er ikke gift
eller skilt,
jeg er uføretrygdet
etter årevis
i heisen
på vei ned
og bor i kjellerstuen
hos moren min.
Jeg skal si deg det
at samfunnsklasser
er ingen myte.
Heller ikke nedlatenhet.
Den finnes der
jeg aller minst
venter det.
Det gjør meg mildt sagt forbanna!
Og hevngjerrig.
Du trenger ikke
å gå en mil i mine sko
for å forstå meg,
men du må være villig
til å gå en mil
sammen med meg.

– –

PISSEPOTTE

Jeg jobbet elleve år
på Slottet,
inkludert Skaugum og Kongsgården
og Kongsseteren og Mågerø.
Når folk spør meg
om hvordan det var
og jeg sier at det var en jobb
og dårlig betalt,
så blir de potte sure på meg
og vepsebolet
begynner å summe
og stikke ut av øynene.
De tror at Askepott
er virkelig.
Er det rart
at virkeligheten
vi lever i,
er uvirkelig?

– –

TRAUMER

Jeg jobbet tre måneder
på Clarion Hotel Oslo
i 2004.
Hotellet til Petter Stordalen.
Jeg jobbet gratis
med en stønad fra Aetat,
som var datidens NAV.
Arbeidsplassen fikk
en sum penger
for å ha meg der.
Jeg måtte bare bli
med på det.
De ville ha straffet meg
og tatt stønaden fra meg,
hvis jeg ikke hadde gjort det.
Det ville ikke ha vært
den første gangen
og heller ikke den siste.
Jeg sleit med hodepiner
og ansiktssmerter
og det samme gamle vraket
som jeg må ta med meg
i graven.
Å jobbe der
var mindre enn lystig du.
Bortsett fra
i sjefsstillingene
var det for det aller meste
en strøm
av flyktninger
som var utplasserte
fra arbeidsetaten
og behandlet
med en utnyttelse
av arbeidskraft
som jeg ikke visste fantes
i det norske arbeidslivet.
Petter Stordalen.
Han kan du hive rett i søpla.
Hvis du synes
at han er flink
fordi han er rik,
så kan du ta med deg selv
på lasset.

– –

POESIDRUMPA

Og til dere
som bare snakker
om poesien.
Som om et dikt
ikke kan være
dypt upoetisk?
Jeg bruker diktformen
til å skulpturere
en tekst,
kanskje en livserfaring
som trenger å sies rett ut,
uten å lage
et språklig blomsterbed
av det.
Alt trenger
ikke å være
en dempet sang
av Leonard Cohen,
selv om det
kanskje er
den sangen
du liker best?

– –

LYNENDE UINTELLIGENT

Det lyner
i øynene.
Samtalen om DETTE er over.
Til tross for at den knapt har begynt.
Samtalen har gått for langt.
Til tross for at den ikke har kommet av meteren.
Den er inne på forbudte områder.
Til tross for at tanken er fri.
De var den første til å bringe det opp.
Og den første til å bringe det ned.
I deres tankeverden
er startstreken
og sluttstreken
det samme.
Har du sagt a,
har du sagt a
for Alt.
Dette er mennesker
jeg alltid går på veggen med.
De vil ikke utforske og utdype og eksplorere.
Det provoserer dem.
De er redde for å aktivisere
denne delen av hjernen.
De tror at de kommer til å bli sinnssyke, GALE,
hvis de gjør det.
De avblåser
enhver opptakt
til et fantasiliv med ‘hva har du røyka?’
Du kan bare glemme
å hente spaden
for å grave.
Du kan bare glemme
å hente snorkelen
for å dykke.
Du kan bare glemme
å hente stigen
for å gå i høyden.
De-vil-bare-være-som-alle-andre.
Hvis ikke kan du bli GAL.
Dermed ender enhver samtale
der den begynte – på a.

– –

BADMINTONBLOMSTEN

En badmintonblomst
spretter opp fra jordet
av gressperler
mens kroppstrommen sirkler
inn sagen
med speilets rytmer i ansiktet
Vi fortsetter å spise
av nettene
mens dagene spiller
på vårt flygel
av vaffelhjerter
i gressets blodårenett
Du roper på stranden
i dine splitter nakne klær
og ber til Gud
om at havets lukkede øye
bestiger ditt fjells panne
under himmelens
soltynne hud
Da drikker vi
av tiden det tar
å sette en badmintonbukett
i leppenes nedbrente lys

– –

CHRISTIANE F.

Jeg er ikke kjendis,
så dette er ikke av interesse
for noen,
men det må skrives
ned
som tikkende trekkoppdager.
Da jeg gikk på 1. årig grunnkurs
i kokk/servitør/husstell
på Rosenvilde
i 1983-84,
skrev jeg særoppgave
om Christiane F.
som dokumentert i selvbiografien
Christiane F. – Å være ung er for jævlig
og senere filmen av samme navn
som jeg hadde sett
på kino.
Den gjorde sterkt inntrykk
på mitt tenåringssinn
og selv i dag,
førti år senere,
regner jeg det for å være
den beste filmen
jeg har sett
om å være på kjøret.
På linjen
jeg gikk,
som var for en dumpingklasse
å regne,
for oss som ikke visste
hva vi skulle gjøre
etter ungdomsskolen,
ble særoppgaven
en malplassert kommentar
til hva
jeg oppfattet
som et uuttalt problem
i klassen.

– –

RAMBODIKT

Med de rå
dansetrinnene
til en dampveiwaltz,
går jeg
til angrep
på inngangsdøren
med et automatisk AG-kirsebær3,
før jeg tenner
på deg
med flamberte bananer.
Pass deg
for mine
håndgranatepler,
så de ikke eksploderer
i skrotten din.
La oss danse
i stuen
med en david bowie kniv
midt i planeten
mens vi
sikter mel
med en potetrifle
og fiolinbuen
som har spent strengene
imellom oss
til bristepunktet
og treffer deg
i vaffelhjertet
med Sølvpilen.

– –

EN STATUE AV KNUT HAMSUN

Vi kom i snakk
om hvorvidt Knut Hamsun
bør utsmykkes
med en statue,
for sitt forfatterskap
i verdensklasse.
Det var snakk om hvor mye
nazist han var.
Hvor antisemittistisk
han var.
De sitter på sin kjepphøye hest
med sin trendy
politiske korrekthet.
Når de er så oppslukt
av å ha de riktige meningene
i samtiden,
kan man jo bare ane
hvordan meningene deres
ville ha fortont seg i 1940.
Fortjener Norge
å stå på sokkel
i Norge,
for sin innsats under krigen?
Var det minst 20 personer..
som utgjorde en motstand?

Jeg bare spør.
Dette diktet er en stafettpinne.

– –

KANSELLERINGSKULTUREN

Hold på LP’ene dine.
Og CD’ene.
Og bokhyllene.
The Beatles? Elvis?
Knut Hamsun?
Hvem vet.
Det er 2021.
Og kanselleringen
av vestlig kultur
har begynt.

– –

LOL

Som trygdekunstner
i den gamle normalen,
i demokratiet,
har jeg sittet i karantene
i tjue år.

Nå er det trendy!

I den nye normalen,
under et diktatur,
er det morsommere
å holde seg hjemme
enn å dra på ferie.

Virusmutasjoner
og vaksiner
som er russisk rulett
med livet.

Dette er kanselleringskultur.

Klimaendringer.
Himmelen
som nårsomhelst
kan falle
ned i hodet ditt.

Dette er kanselleringskultur.

I den nye normalen,
under et diktatur,
er det morsommere
å holde seg hjemme
enn å gå på byen.

Sosial distansering
og pAraNoiA
på hvert gatehjørne.

Dette er kanselleringskultur.
I den nye normalen,
under et diktatur.

– –

18.03.2021

Så har jeg endelig klart
å få lest meg igjennom
noen bøker av Henrik Ibsen.
Det går strykende.
Endelig skjønner jeg psykologien
i dramatikken hans.
Den tunge mursteinen
jeg husker
fra ungdomstiden
har fått vinger
å gå på.
Det er klart Ibsen
møtte motstand
for sin frivolitet.
Men om det var vanskelig da,
så tror jeg
at det ville ha vært
like vanskelig
for et frigjort menneske
på 1800-tallet,
å forstå
den fornektelsen
av sensur
som foregår
i dagens propagandakultur.

– –

20.03.2021

Jeg har forlengst
beskrevet
i tarvelige
men ektefølte dikt,
hvordan jeg opplever
at samtiden
har avviklet seg
til å bli det mest mislykkede
siden nazi-generasjonen
på 1930 og 40-tallet.
En generalisering
uten modifikasjoner.
Det er smittsomt
å være en møkkamann,
ei møkkakjerring,
når dét er normen.
Den eneste måten
å orientere seg fram
i et kloakksystem
av drittmennesker,
er å bli et drittmenneske selv.
Og alle drittmenneskene
er gjødsel
for at sure sokker
kan spire og gro
i den tette fellesdassen
vi kaller for kulturen.
Moderne mennesker
er rene nok.
De lukter sjampo.
Og deodorant.
Og er høflige nok,
når det tjener sin egen arroganse.
Drittmennesker
lukter ikke
av dritt.
Nei,
det er spiriten
som er råtten.
Den pripne, furtne,
sjarmløse, sjelløse,
selvhøytidelige
måten de fører seg på,
er til å spy av!
Dere der oppe i samfunnet, dere ser bare krusningene på overflaten.
Jeg sitter
nede i kjelleren
og får med meg
alle strømningene.

– –

KLOKKEN 09.48

Bill Gates
er prototypen
på en moderne nerd
som er rik
og suksessfull
og har høy IQ
og har pugget faktaene
og statistikkene
men er tilbakestående
allikevel.
(eller nettopp derfor?)
Jeg gremmes
når jeg ser intervjuer
med Bill Gates
på YouTube.
Det perverterte
og sadistiske
sitter i øynene hans.
En ond liten fjortis-nerd
som prøver å skjule
at han fremdeles
får ståpikk
av å rive vingene av fluer
og male dem
med korrekturlakk.
Mr. datavirus
siden Windows 95.
En dag vil han stå
som eksempelet
på hvor galt
det kan gå
i dataalderen,
når en person
som har sjelelige mangler,
har makt
og penger
og innflytelse
over alle globale hauger.
Eller er det
bare historien
som gjentar seg?

– –

JEG SVARER MED ET FABELAKTIG DIKT

Selvfølgelig
vil jeg bli lest
om hundre år!
Jeg skriver fra
et unikt perspektiv
og en interessant
dumpingplass
i livet.
Jeg er en ekte original
som prøver å skrive
så uoriginalt
som mulig
og skriver dikt
som er så vakre
og stygge
og levende
og fantasifulle
og reisende
i sjelens urolige
skaperprakt
og livserfaring
at jeg knapt trenger poesi
for å lage et fyrverkeri
av smerte
og glede
og triumfer
og nederlag,
i mylderet av kjendiser
og politikere
og skriveskoleforfattere
som forlagene
står i kø
for å utgi.
Det er der pengene er
og prisene
og anerkjennelsen
og circle-jerking
blant akademikere
og wannabees
som ligner hverandre
på en pauseprikk..
hvor boksidene
blar i munnen
på hverandre
og er som junkfood
for hjernen.

Hvis disse middelmådighetene
er forfatter på CV’en,
hva er da Voltaire,
Ludvig Holberg, og jeg?

– –

PINOCCHIOMENNESKET

Øynene flakker.
Jeg vet ikke helt jeg,
jeg vet ikke helt jeg..
er standardsvaret.
Hvis det risikerer
å bryte
med konvensjonene.
Da er man på det tørre,
med ett bein i hver havn,
klar til å følge vinden.
Greit nok.
Du trenger ikke å vite.
Du trenger ikke å tenke.
Du har ikke hjernen til det.
Det er politikerne
og myndighetene
som gjør det for deg.
Du skal bare gjøre
det du får beskjed om.
Det er dét du kan.

– –

10 PÅ TOPP FAVORITTBØKER SOM SKRIVER LIVET MITT

1. Franz Kafka – Prosessen (1925)

2. Louis-Ferdinand Céline – Reisen til nattens ende (1932)

3. Charles Bukowski – The Pleasures of the Damned: Selected Poems 1951-1993 (2008)

4. Arild Nyquist – Samlede dikt (2005)

5. James Joyce – Ulysses (1922)

6. Henrik Ibsen – En folkefiende (1882)

7. George Orwell – 1984 (1949)

8. Triztán Vindtorn – På fantasiens barrikader (2002)

9. Jack Kerouac – On the Road (1957)

12. Bibelen: Ordet var hos Gud / Det gamle testamentet – de poetiske og profetiske bøkene

11. Nick Hornby – High Fidelity (1995)

10. Lawrence Ferlinghetti – A Coney Island of the Mind (1958)

– –

UTSPILT SIN ROLLE?

På YouTube
møter jeg stadig
unge mennesker
som synes at det 20. århundre
var så fantastisk – kunstnerisk.
Kunst og musikk og litteratur.
Det blomstret.
I villhagen.
De skulle ønske at de levde da.
For nå er alt så kjedelig.
Og konservativt.
Det 21. århundre
handler om vitenskap
og politikk.
Det er ingen forfattere
eller låtskrivere
eller kunstnere,
som har noe å si,
som man ikke kan si selv,
på sin egen måte.

– –

MUSIKK

Musikk i mine ører
er å hengi seg
til platen jeg hører på,
LP’en, CD’en, singelen
som jeg har plukket ut
fra samlingen,
etter å ha følt på
hva jeg har lyst
til å sette på
på stereoanlegget.

Det er ingen musikk
som er for komplisert
til å være avslappende.
«Trout Mask Replica»
er ingen slåsskamp,
det er et eventyr
skrevet med instrumenter
som tar meg
på en reise
i musikkens verden,
hvor ingen andre plater
har vært.

Musikk jeg sliter med
er den som er lagd
for å tilfredstille
en målgruppes
uinteresserte
krav til musikk.
Det er en fin linje
mellom å være
en kreativ artist
og et billig ludder.

– –

APOTEKET

Jeg er på apoteket
stort sett
en gang i måneden.
Og med den gjennomtrekken
som er i det yrket,
må jeg stort sett
begynne på nytt hver gang,
med enda en lege-wannabee
av en apotekerlærling
som vil belære meg
om medisiner
som jeg har brukt fast
i flere år.
I kampens hete
faller jeg mellom to valg.
Om jeg skal
være overbærende
og la dem
få svømme rundt
i sin egen avføring
og forpeste
det øyeblikket
det tar.
Eller om jeg skal
lage et hysterisk nummer
av det
og bli høyrøstet
og drite dem ut
og forlange hjelp
fra en annen kasse.
Dessverre
velger jeg
stort sett
det første.

– –

10 PÅ 3 FAVORITTFORFATTERE

  1. Henrik Ibsen.

Småligheten og intoleransen
og gjerrigheten
på seg selv
har ikke forandret seg
på 150 år.

At Ibsen
driter ut majoriteten
og hyller individualisten,
gjør at jeg vil være
kameraten hans.

  1. Louis-Ferdinand Céline.

Det er synd å si det,
men ærligheten
i beskrivelsene
av hvordan mennesker
forpester enhver situasjon
de begir seg inn i
og forsurer ethvert rom
de kommer inn i,
er tidløst.

At Céline
er praktiserende lege
og kaller leger for noen svin,
gjør at jeg vil være
pasienten hans.

  1. Arild Nyquist.

På skolen
fikk jeg strykkarakter
i alle forsøk
på å skrive.
Jeg er venstrehendt.
På barneskolen
skulle stilene skrives
med fyllepenn.
Jeg klinte blekket utover arket,
ettersom hånden fulgte etter bokstavene
istedet for å ligge foran.
Det var gledesløst.

Det var først
da jeg fikk hjemmecomputer
på 90-tallet,
at jeg begynte å fomle med litt dikt.
Det var en befrielse
å skrive på et tastatur.
Det fyrte opp en skriveglede
i meg
som jeg ikke visste
at jeg hadde.

Jeg leste dikt i samling
av Arild Nyquist
og tenkte at dette
kunne kanskje
jeg også gjøre.
Og det kunne jeg
selvfølgelig ikke.

  1. Dag Solstad.

Jeg liker hovedpersonene
i romanene hans.
I utgangspunktet
kan de virke som velfungerende
i samfunnet
men de bærer på et nei
som før eller siden
kommer til uttrykk,
gjerne med fatale konsekvenser.

At Solstad
beskriver disse raringene
med største kjærlighet,
gjør at jeg vil være
hovedpersonen hans.

– –

03.04.2021

Så har det blitt kjent
at vaksinen kan utløse blodpropper.
Og som vanlig
prøver de å skjule
de egentlige tallene.
Jeg hadde en blodpropp
for syv år siden,
sannsynligvis utløst
av det stresset
og frustrasjon
som kokte av høyt blodtrykk,
da jeg ble sendt gjennom helsenorgehelvete
på vei til uføretrygd.
I et øyeblikk
av uklarhet,
kunne jeg komme
til å tro
at fastlegen
kanskje ringte meg
og anbefalte
at jeg ikke tar vaksinen,
siden jeg allerede har hatt
en blodpropp.
Men neida.
Ikke-ett-ord.
Hvis en lege skulle kontakte en pasient
for å advare mot noe,
så måtte det være sigarettrøyk,
som de er sykelig opptatt av.
Men å dø av vaksinen
er ikke farlig,
bedyrer de.
Det er udramatisk!
Som tidligere aktiv
i samfunnet,
både høyt og lavt,
har jeg møtt mye lugubre mennesker
i livet,
men jeg har aldri opplevd
noen som gir så fullstendig faen
i mennesker,
som den norske legestanden.

– –

FORSØPLENDE MENNESKER

Stadig treffer
jeg på folk
på internett
som sier at de liker
en type musikk
som vennene deres ikke liker
at de liker
og må høre på det i hemmelighet,
eller at de har
en kjæreste
som ikke liker at de skriver dikt
og må gjøre det i hemmelighet,
eller at de har
en eller annen tilbøyelighet
som de må holde hemmelig
for familien sin.
Det eneste
jeg har å si
til sånt,
er at dette ikke er vennene,
kjæresten og familien din.
Kvitt deg med dem,
før de kveler deg.

– –

ET FORSLAG

Til de som sier
at de er så busy
at de ikke har tid
til å høre på musikk:
Hvis du tar deg
en pause
fra å se på deg selv
i speilet
24 timer om dagen,
så har du
noen minutter ledig
til å fylle
din überviktige tilværelse
med litt musikk,
ditt jævla dritthøl!

– –

IDENTITETSKRISE

Hvordan skrive poetisk
om mennesker
som er en produktplassering
av det samtiden
vil at de skal være.

Når personligheten
er så fullkomment visket ut
at det ikke lenger finnes spor
av et selvstendig jeg.

– –

LITT POESIPOESI FOR DE POESIELSKENDE POETISKE POETER

Vi sitter i volvoen
på E6
og sykler
med rumpens hender
på rattet

Vi reiser oss
i munnen
på hverandre
da vi svinger av
ved Kløfta
med fyr i peisen

Vi kan tydelig se
i bakspeilets
bukett med roser
at en tiger er løpsk
høyt i det blå

Vi skal feire
at vi seiler
i medvind
når vi dykker
etter plommer
på husets dype grusvei

Og endelig —->
er fremme !
ved startstreken __

– –

SVOVELPREKEN

Og alle dere
skolerte,
livstomme,
kjærlighetsløse
motbydeligheter
som sier
at forskerne
og ekspertene
og professorene
og ekspertene
og spesialistene
og ekspertene.
Bare fordi DU
ikke har et hjerte
som banker,
bare fordi DU
ikke har sjel,
og at det ikke finnes
noe liv
hverken før
eller etter døden
for DEG,
så har ikke DU
og DINE likesinnede
klippekort
på sannheten.
Det bare
føles sånn
i den vassgrauten
DU har for hjerne,
DITT JÆVLA MISFOSTER!

– –

DITT LIV SOM PROGRAMVARE (EN SINNSTILSTAND)

Konspirasjonsteoretikeren: I 2020 vil en pandemi ramme verden.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi melder om et nytt virus som stammer fra flaggermus.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: De kommer til å innføre sosial distansering.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi innfører nye tiltak om sosial distansering.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: De kommer til å lokke ned landet.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi innfører lockdowns over hele landet.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: Snart må alle gå med munnbind.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi innfører påbud om bruk av munnbind.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: De kommer til å kansellere resten av 2020.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Alt uteliv stenges ned frem til nyttår.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: Det kommer til å fortsette i 2021.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi fortsetter lockdowns grunnet virusmutasjoner.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: Folk kommer til å dø av vaksinen.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Tretti personer har nettopp dødd av vaksinen.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: Snart kommer det vaksinepass.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi utarbeider innføring av vaksinepass.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.

– –

ALL YOU DRUG DEALERS OUT THERE!

yeah yeah yeah
til fiskeskjær, asså
hvis dere leserne, liksom
synes at diktene mine
blir for kjedelige, asså
så er det bare en hobby, asså
en avkobling fra verdens strabaser, liksom
inkludert mine egne, asså
de er ikke ment å være allverden, asså
de er ikke ment seriøst, liksom
bare litt underholdning
i hverdagen, asså
så hvis du leser
det jeg skriver, liksom
så bare slapp av
og kos deg, asså
som om du sitter på Sandstranden, asså
og diktene mine er pausefisker
i øynenes akvarium, liksom

– –

LISTEDIKT (ETTER MIN EGEN SMAK)

-DE 10 BESTE NORSKE FORFATTERNE-

10. Olav Duun
8. Agnar Mykle
7. Dag Solstad
3. Ludvig Holberg
6. Sigrid Undset
9. Johan Herman Wessel
4. Arild Nyquist
2. Knut Hamsun
5. Jens Bjørneboe
1. Henrik Ibsen

-DE 10 BESTE NORSKE POETENE-

7. Inger Hagerup
3. Olav H. Hauge
9. Hans Børli
4. Rudolf Nilsen
1. Arild Nyquist
8. Henrik Wergeland
2. Triztán Vindtorn
6. André Bjerke
10. Rolf Jacobsen
5. Harald Sverdrup

– –

I UFØRERBUNKEREN

Ein, schwein, drei.. fünf!

Reich dich!

Meine kameraten!

Ich bin das uführer
und rikskansellerer
i det tredje Romerike!

(Schnell! Schnell!)

Ich besücht aber rasjonalsosialen
und aktiv sozialdødzhjelp!

(Heilph mich!)

Das betrykkenleif?

Feil Hilter!!!

– –

I SAKENS LYS

Jeg har brukt fire år
på å studere Charles Manson
og The Manson Family
med alle ressurser jeg kan finne
på internettet,
som er et hav
å klatre
for en kjellerfisk
med høydeskrekk
og jeg må si at jeg ikke helt
klarer å gripe fatt
i bjellene
på denne onde blomsten
med begge hjernehalvdeler.
Det er slibrig
og blodig
og glipper ut av hendene
når jeg prøver
å ta balletak
på situasjonen.
Jeg savner for fire år siden.
Jeg hadde hørt om denne gale kultlederen
som beordret sine medlemmer
til å begå de mest bestialske drap.
Det var den forenklede versjonen
som det gikk an å lene seg på.
Nå skjønner jeg ingenting.
Hva i huleste
var det Dennis Wilson
drev med?

– –

SHAKIN’ THAT TREE BOSS

Jeg kommenterte
kommentaren:
«The Doors make me feel temporarily alive and free.»

Og sa:
«Yes. And that’s an achievement I appreciate.
There’s too many prison guards in humanity.»

Og fikk som svar:
«Øyvind.. Shakin’ that tree boss!»

Jeg syntes den var så forløsende,
at jeg måtte skrive den ned.

mars 8, 2021 Posted by | Fine dikt | Legg igjen en kommentar