Tikkende Trekkoppdager

Fine dikt

HUNDEN SCOTT

Hunden Scott.
Voff-VOFF!
Temperamentet til en Cairn terrier.
En rabbagast, en kontrollfreak
som tok imot gjester
med milde gester
og hele kroppen
sprellende som en laks
i en genuin glede av sosialt samvær
med mennesker.

Venner med alle,
helt til de skulle gå
og Scott pansret seg foran utgangsdøren
med bjeffing og glefsing.
I flokken hans
var alle velkommen inn,
så fremt du var villig til å sloss
for å komme ut.

En tåkelur av bjeffing
når han varslet fare.
Det tok oss et par år å bli kjent.
Å dressere Scott
var som å dressere en kjøttkvern
av skarpe tenner.
Med ekspertenes råd
gikk det
i feil retning.
Er det noe jeg har lært om hunder av Scott,
er det at hunder ikke er hunder.
De har sin egen personlighet
og særegenheter.

Scott ville bli behandlet
med gjensidig respekt.
Hvis ikke gjorde han opprør
og ble til piggtråd
mellom hendene dine.
Som valp var han en naturkraft
og man temmer ikke naturen,
man lærer den å kjenne.

Scott likte å bli klappet,
men var ingens kjæledegge
og ga fra seg noen grynt
når han syntes det var nok.
Å løfte ham opp fra gulvet
med en virvelvind
av glefsende tenner
mellom hendene,
var en tabbe du lærte av.

Scott var ingens teddybjørn,
ingens baby.
Scott var en gutt
og likte å tøffe seg
som gutter gjør.
Han ville ikke ligge i fanget ditt,
han ville ikke degges med.
Han likte å få en godbit
som et tegn på vennskap,
men snudde seg vekk
fra godbiten
etter å ha snust på den,
hvis den ble brukt som agn
til dominans.

Etter hvert forsto jeg
at det ville bli vanskelig
å gå på tur med Scott
uten å ha ham i bånd.
Han var for vill og egenrådig,
og de ydmykelsene
jeg måtte ha sendt ham igjennom
for å lystre navnet sitt
når han ble ropt på,
ville ikke ha vært verdt det.

Istedet lot jeg Scott
være med på å styre turene
når vi gikk sammen
og jeg fant ut at han likte
å gå av
fra de vante rundene
i nærområdet
for å utforske veier og stier og steder
som vi ikke hadde gått før,
om det så var inn i hager
eller ut på åkeren
eller inn i skogen.

Scott og jeg.
Voff-VOFF!
Vi fant på mye moro, inne som ute.
Baller og kjøttbein
gikk vegg-i-mellom.
Da han gikk bort
etter en tapper kamp mot sukkersyke
i alderdommen,
ble det plutselig tomt
i huset.

– –

VOLVAT MAJORSTUEN

Jeg har bodd på Jessheim
en stund,
jeg har ikke hatt
noe annet valg
og hang bare med på lasset
da moren min flyttet
fra Bærum.
Jeg sto ti år i trygdekøen.
På Jessheim
er det mye dårlige leger.
Det kan virke som om subben
av allmennpraktiserende leger
havner på Jessheim.
Det er mye gjennomtrekk her,
på grunn av Gardermoen
og man må ta til takke med
andresortering
og tredjesortering
av fastleger og legevakt.
Du er maktesløs
i møte med talentløshet,
udugelighet.
Derfor anbefaler jeg
Volvat Majorstuen,
på det lyseste.
Allmennlege Christian Coucheron.
Det er legen
vi alle fortjener,
men som bare de som har
råd til det får.

– –

06.03.2021

Folk og røvere
i verden
som jeg følger nå,
fordi jeg liker dem.
David Icke selvfølgelig.
Den legendariske konspirasjonsteoretikeren,
som han gjerne blir kalt,
og gjerne kaller seg selv,
til tross for at teoriene hans
er basert på lekkasjer
av hemmeligholdte dokumenter
som han får fra anonyme kilder.
Han er en WikiLeaks,
så og si,
men ulikt Julian Assange,
gir David Icke oss
et inntrykk
av at han prater
ut av rumpa.

Folk og røvere
i verden
som jeg følger nå,
fordi jeg liker dem.
Alex Jones selvfølgelig.
Nyhetsoppleseren
som ble bannlyst
fra alle sosiale media
og som nå driver
sin egen uavhengige kanal
på websiden sin
med base i Austin, Texas.
Her får vi alle nyhetene
som autoriteter
og myndigheter ikke vil
at vi skal høre.

Folk og røvere
i verden
som jeg følger nå,
fordi jeg liker dem.
Rudy Giuliani selvfølgelig.
Advokaten til Donald Trump
og tidligere borgermester
i New York City,
som har en egen kanal
som han kaller for Common Sense
hvor han tar opp heite saker
i en foranderlig verden
når han ikke reklamerer
for sigarer og tobakk
i pauseinnslagene
på videoene sine.

– –

EN MERKNAD

Hvis noen lurer
på hvorfor jeg skriver
alle disse platediktene
eller spillelistediktene,
så er det fordi internett
er full av plateanmeldelser
av profesjonelle kritikere
i musikkblekker
og dagsaviser
og lyttere i de tusen hjem
som samles på musikkforum
for å beskrive
hva de synes
om en plate
og hvordan sang nummer 3 er enn killer
og sang nummer 6 er en filler
og som man vet;
One man’s filler is another man’s killer.
Jeg har egentlig
aldri skjønt
hvorfor jeg er så hektet på musikk
og regner ikke med
at jeg noen gang vil
skjønne det.
Uansett hvor mye jeg
analyserer en plate,
så ligger opplevelsen
i det usagte.
Det tar meg steder,
om det så er ut av meg selv
eller inn i meg selv.
En gitarsolo
trenger ikke alfabetet.
Den snakker for seg selv
når du griper til luftgitaren
og «spiller med».
Jeg synes
at jeg kommer
nærmere musikkopplevelsen
av å høre på en plate
på stereoen,
ved å la fantasien
få fritt spillerom
enn ved å beskrive den
på en saklig måte.
Kanskje er det uinteressant å lese.
Jeg ELSKER å skrive dem.

– –

SKRIVEHEST

Og en annen ting,
til de som sier
at man skriver
for å bli lest.
Kanskje Lars Saabye Christensen
eller Vigdis Hjorth
gjør det?
Jeg er ikke forfatter.
Jeg skriver
av den samme entusiasmen
som hvemsomhelst
som liker å gå på ski
i marka,
selv om de ikke
blir heiet frem
av et publikum
langs løypene.

Kall meg gjerne en skiskytter.

– –

SKYTE FRA HOFTA

Og enda en ting,
jeg har ingen karriere
å skryte av,
selv ikke en drittjobb
som inkluderer meg
i samfunnet,
jeg jobber ikke,
jeg har ikke barn,
jeg er ikke gift
eller skilt,
jeg er uføretrygdet
etter årevis
i heisen
på vei ned
og bor i kjellerstuen
hos moren min.
Jeg skal si deg det
at samfunnsklasser
er ingen myte.
Heller ikke nedlatenhet.
Den finnes der
jeg aller minst
venter det.
Det gjør meg mildt sagt forbanna!
Og hevngjerrig.
Du trenger ikke
å gå en mil i mine sko
for å forstå meg,
men du må være villig
til å gå en mil
sammen med meg.

– –

PISSEPOTTE

Jeg jobbet elleve år
på Slottet,
inkludert Skaugum og Kongsgården
og Kongsseteren og Mågerø.
Når folk spør meg
om hvordan det var
og jeg sier at det var en jobb
og dårlig betalt,
så blir de potte sure på meg
og vepsebolet
begynner å summe
og stikke ut av øynene.
De tror at Askepott
er virkelig.
Er det rart
at virkeligheten
vi lever i,
er uvirkelig?

– –

TRAUMER

Jeg jobbet tre måneder
på Clarion Hotel Oslo
i 2004.
Hotellet til Petter Stordalen.
Jeg jobbet gratis
med en stønad fra Aetat,
som var datidens NAV.
Arbeidsplassen fikk
en sum penger
for å ha meg der.
Jeg måtte bare bli
med på det.
De ville ha straffet meg
og tatt stønaden fra meg,
hvis jeg ikke hadde gjort det.
Det ville ikke ha vært
den første gangen
og heller ikke den siste.
Jeg sleit med hodepiner
og ansiktssmerter
og det samme gamle vraket
som jeg må ta med meg
i graven.
Å jobbe der
var mindre enn lystig du.
Bortsett fra
i sjefsstillingene
var det for det aller meste
en strøm
av flyktninger
som var utplasserte
fra arbeidsetaten
og behandlet
med en utnyttelse
av arbeidskraft
som jeg ikke visste fantes
i det norske arbeidslivet.
Petter Stordalen.
Han kan du hive rett i søpla.
Hvis du synes
at han er flink
fordi han er rik,
så kan du ta med deg selv
på lasset.

– –

POESIDRUMPA

Og til dere
som bare snakker
om poesien.
Som om et dikt
ikke kan være
dypt upoetisk?
Jeg bruker diktformen
til å skulpturere
en tekst,
kanskje en livserfaring
som trenger å sies rett ut,
uten å lage
et språklig blomsterbed
av det.
Alt trenger
ikke å være
en dempet sang
av Leonard Cohen,
selv om det
kanskje er
den sangen
du liker best?

– –

LYNENDE UINTELLIGENT

Det lyner
i øynene.
Samtalen om DETTE er over.
Til tross for at den knapt har begynt.
Samtalen har gått for langt.
Til tross for at den ikke har kommet av meteren.
Den er inne på forbudte områder.
Til tross for at tanken er fri.
De var den første til å bringe det opp.
Og den første til å bringe det ned.
I deres tankeverden
er startstreken
og sluttstreken
det samme.
Har du sagt a,
har du sagt a
for Alt.
Dette er mennesker
jeg alltid går på veggen med.
De vil ikke utforske og utdype og eksplorere.
Det provoserer dem.
De er redde for å aktivisere
denne delen av hjernen.
De tror at de kommer til å bli sinnssyke, GALE,
hvis de gjør det.
De avblåser
enhver opptakt
til et fantasiliv med ‘hva har du røyka?’
Du kan bare glemme
å hente spaden
for å grave.
Du kan bare glemme
å hente snorkelen
for å dykke.
Du kan bare glemme
å hente stigen
for å gå i høyden.
De-vil-bare-være-som-alle-andre.
Hvis ikke kan du bli GAL.
Dermed ender enhver samtale
der den begynte – på a.

– –

BADMINTONBLOMSTEN

En badmintonblomst
spretter opp fra jordet
av gressperler
mens kroppstrommen sirkler
inn sagen
med speilets rytmer i ansiktet
Vi fortsetter å spise
av nettene
mens dagene spiller
på vårt flygel
av vaffelhjerter
i gressets blodårenett
Du roper på stranden
i dine splitter nakne klær
og ber til Gud
om at havets lukkede øye
bestiger ditt fjells panne
under himmelens
soltynne hud
Da drikker vi
av tiden det tar
å sette en badmintonbukett
i leppenes nedbrente lys

– –

CHRISTIANE F.

Jeg er ikke kjendis,
så dette er ikke av interesse
for noen,
men det må skrives
ned
som tikkende trekkoppdager.
Da jeg gikk på 1. årig grunnkurs
i kokk/servitør/husstell
på Rosenvilde
i 1983-84,
skrev jeg særoppgave
om Christiane F.
som dokumentert i selvbiografien
Christiane F. – Å være ung er for jævlig
og senere filmen av samme navn
som jeg hadde sett
på kino.
Den gjorde sterkt inntrykk
på mitt tenåringssinn
og selv i dag,
førti år senere,
regner jeg det for å være
den beste filmen
jeg har sett
om å være på kjøret.
På linjen
jeg gikk,
som var for en dumpingklasse
å regne,
for oss som ikke visste
hva vi skulle gjøre
etter ungdomsskolen,
ble særoppgaven
en malplassert kommentar
til hva
jeg oppfattet
som et uuttalt problem
i klassen.

– –

RAMBODIKT

Med de rå
dansetrinnene
til en dampveiwaltz,
går jeg
til angrep
på inngangsdøren
med et automatisk AG-kirsebær3,
før jeg tenner
på deg
med flamberte bananer.
Pass deg
for mine
håndgranatepler,
så de ikke eksploderer
i skrotten din.
La oss danse
i stuen
med en david bowie kniv
midt i planeten
mens vi
sikter mel
med en potetrifle
og fiolinbuen
som har spent strengene
imellom oss
til bristepunktet
og treffer deg
i vaffelhjertet
med Sølvpilen.

– –

EN STATUE AV KNUT HAMSUN

Vi kom i snakk
om hvorvidt Knut Hamsun
bør utsmykkes
med en statue,
for sitt forfatterskap
i verdensklasse.
Det var snakk om hvor mye
nazist han var.
Hvor antisemittistisk
han var.
De sitter på sin kjepphøye hest
med sin trendy
politiske korrekthet.
Når de er så oppslukt
av å ha de riktige meningene
i samtiden,
kan man jo bare ane
hvordan meningene deres
ville ha fortont seg i 1940.
Fortjener Norge
å stå på sokkel
i Norge,
for sin innsats under krigen?
Var det minst 20 personer..
som utgjorde en motstand?

Jeg bare spør.
Dette diktet er en stafettpinne.

– –

KANSELLERINGSKULTUREN

Hold på LP’ene dine.
Og CD’ene.
Og bokhyllene.
The Beatles? Elvis?
Knut Hamsun?
Hvem vet.
Det er 2021.
Og kanselleringen
av vestlig kultur
har begynt.

– –

LOL

Som trygdekunstner
i den gamle normalen,
i demokratiet,
har jeg sittet i karantene
i tjue år.

Nå er det trendy!

I den nye normalen,
under et diktatur,
er det morsommere
å holde seg hjemme
enn å dra på ferie.

Virusmutasjoner
og vaksiner
som er russisk rulett
med livet.

Dette er kanselleringskultur.

Klimaendringer.
Himmelen
som nårsomhelst
kan falle
ned i hodet ditt.

Dette er kanselleringskultur.

I den nye normalen,
under et diktatur,
er det morsommere
å holde seg hjemme
enn å gå på byen.

Sosial distansering
og pAraNoiA
på hvert gatehjørne.

Dette er kanselleringskultur.
I den nye normalen,
under et diktatur.

– –

18.03.2021

Så har jeg endelig klart
å få lest meg igjennom
noen bøker av Henrik Ibsen.
Det går strykende.
Endelig skjønner jeg psykologien
i dramatikken hans.
Den tunge mursteinen
jeg husker
fra ungdomstiden
har fått vinger
å gå på.
Det er klart Ibsen
møtte motstand
for sin frivolitet.
Men om det var vanskelig da,
så tror jeg
at det ville ha vært
like vanskelig
for et frigjort menneske
på 1800-tallet,
å forstå
den fornektelsen
av sensur
som foregår
i dagens propagandakultur.

– –

20.03.2021

Jeg har forlengst
beskrevet
i tarvelige
men ektefølte dikt,
hvordan jeg opplever
at samtiden
har avviklet seg
til å bli det mest mislykkede
siden nazi-generasjonen
på 1930 og 40-tallet.
En generalisering
uten modifikasjoner.
Det er smittsomt
å være en møkkamann,
ei møkkakjerring,
når dét er normen.
Den eneste måten
å orientere seg fram
i et kloakksystem
av drittmennesker,
er å bli et drittmenneske selv.
Og alle drittmenneskene
er gjødsel
for at sure sokker
kan spire og gro
i den tette fellesdassen
vi kaller for kulturen.
Moderne mennesker
er rene nok.
De lukter sjampo.
Og deodorant.
Og er høflige nok,
når det tjener sin egen arroganse.
Drittmennesker
lukter ikke
av dritt.
Nei,
det er spiriten
som er råtten.
Den pripne, furtne,
sjarmløse, sjelløse,
selvhøytidelige
måten de fører seg på,
er til å spy av!
Dere der oppe i samfunnet, dere ser bare krusningene på overflaten.
Jeg sitter
nede i kjelleren
og får med meg
alle strømningene.

– –

KLOKKEN 09.48

Bill Gates
er prototypen
på en moderne nerd
som er rik
og suksessfull
og har høy IQ
og har pugget faktaene
og statistikkene
men er tilbakestående
allikevel.
(eller nettopp derfor?)
Jeg gremmes
når jeg ser intervjuer
med Bill Gates
på YouTube.
Det perverterte
og sadistiske
sitter i øynene hans.
En ond liten fjortis-nerd
som prøver å skjule
at han fremdeles
får ståpikk
av å rive vingene av fluer
og male dem
med korrekturlakk.
Mr. datavirus
siden Windows 95.
En dag vil han stå
som eksempelet
på hvor galt
det kan gå
i dataalderen,
når en person
som har sjelelige mangler,
har makt
og penger
og innflytelse
over alle globale hauger.
Eller er det
bare historien
som gjentar seg?

– –

JEG SVARER MED ET FABELAKTIG DIKT

Selvfølgelig
vil jeg bli lest
om hundre år!
Jeg skriver fra
et unikt perspektiv
og en interessant
dumpingplass
i livet.
Jeg er en ekte original
som prøver å skrive
så uoriginalt
som mulig
og skriver dikt
som er så vakre
og stygge
og levende
og fantasifulle
og reisende
i sjelens urolige
skaperprakt
og livserfaring
at jeg knapt trenger poesi
for å lage et fyrverkeri
av smerte
og glede
og triumfer
og nederlag,
i mylderet av kjendiser
og politikere
og skriveskoleforfattere
som forlagene
står i kø
for å utgi.
Det er der pengene er
og prisene
og anerkjennelsen
og circle-jerking
blant akademikere
og wannabees
som ligner hverandre
på en pauseprikk..
hvor boksidene
blar i munnen
på hverandre
og er som junkfood
for hjernen.

Hvis disse middelmådighetene
er forfatter på CV’en,
hva er da Voltaire,
Ludvig Holberg, og jeg?

– –

PINOCCHIOMENNESKET

Øynene flakker.
Jeg vet ikke helt jeg,
jeg vet ikke helt jeg..
er standardsvaret.
Hvis det risikerer
å bryte
med konvensjonene.
Da er man på det tørre,
med ett bein i hver havn,
klar til å følge vinden.
Greit nok.
Du trenger ikke å vite.
Du trenger ikke å tenke.
Du har ikke hjernen til det.
Det er politikerne
og myndighetene
som gjør det for deg.
Du skal bare gjøre
det du får beskjed om.
Det er dét du kan.

– –

10 PÅ TOPP FAVORITTBØKER SOM SKRIVER LIVET MITT

1. Franz Kafka – Prosessen (1925)

2. Louis-Ferdinand Céline – Reisen til nattens ende (1932)

3. Charles Bukowski – The Pleasures of the Damned: Selected Poems 1951-1993 (2008)

4. Arild Nyquist – Samlede dikt (2005)

5. James Joyce – Ulysses (1922)

6. Henrik Ibsen – En folkefiende (1882)

7. George Orwell – 1984 (1949)

8. Triztán Vindtorn – På fantasiens barrikader (2002)

9. Jack Kerouac – On the Road (1957)

12. Bibelen: Ordet var hos Gud / Det gamle testamentet – de poetiske og profetiske bøkene

11. Nick Hornby – High Fidelity (1995)

10. Lawrence Ferlinghetti – A Coney Island of the Mind (1958)

– –

UTSPILT SIN ROLLE?

På YouTube
møter jeg stadig
unge mennesker
som synes at det 20. århundre
var så fantastisk – kunstnerisk.
Kunst og musikk og litteratur.
Det blomstret.
I villhagen.
De skulle ønske at de levde da.
For nå er alt så kjedelig.
Og konservativt.
Det 21. århundre
handler om vitenskap
og politikk.
Det er ingen forfattere
eller låtskrivere
eller kunstnere,
som har noe å si,
som man ikke kan si selv,
på sin egen måte.

– –

MUSIKK

Musikk i mine ører
er å hengi seg
til platen jeg hører på,
LP’en, CD’en, singelen
som jeg har plukket ut
fra samlingen,
etter å ha følt på
hva jeg har lyst
til å sette på
på stereoanlegget.

Det er ingen musikk
som er for komplisert
til å være avslappende.
«Trout Mask Replica»
er ingen slåsskamp,
det er et eventyr
skrevet med instrumenter
som tar meg
på en reise
i musikkens verden,
hvor ingen andre plater
har vært.

Musikk jeg sliter med
er den som er lagd
for å tilfredstille
en målgruppes
uinteresserte
krav til musikk.
Det er en fin linje
mellom å være
en kreativ artist
og et billig ludder.

– –

APOTEKET

Jeg er på apoteket
stort sett
en gang i måneden.
Og med den gjennomtrekken
som er i det yrket,
må jeg stort sett
begynne på nytt hver gang,
med enda en lege-wannabee
av en apotekerlærling
som vil belære meg
om medisiner
som jeg har brukt fast
i flere år.
I kampens hete
faller jeg mellom to valg.
Om jeg skal
være overbærende
og la dem
få svømme rundt
i sin egen avføring
og forpeste
det øyeblikket
det tar.
Eller om jeg skal
lage et hysterisk nummer
av det
og bli høyrøstet
og drite dem ut
og forlange hjelp
fra en annen kasse.
Dessverre
velger jeg
stort sett
det første.

– –

10 PÅ 3 FAVORITTFORFATTERE

2. Henrik Ibsen.

Småligheten og intoleransen
og gjerrigheten
på seg selv
har ikke forandret seg
på 150 år.

At Ibsen
driter ut majoriteten
og hyller individualisten,
gjør at jeg vil være
kameraten hans.

3. Louis-Ferdinand Céline.

Det er synd å si det,
men ærligheten
i beskrivelsene
av hvordan mennesker
forpester enhver situasjon
de begir seg inn i
og forsurer ethvert rom
de kommer inn i,
er tidløst.

At Céline
er praktiserende lege
og kaller leger for noen svin,
gjør at jeg vil være
pasienten hans.

4. Arild Nyquist.

På skolen
fikk jeg strykkarakter
i alle forsøk
på å skrive.
Jeg er venstrehendt.
På barneskolen
skulle stilene skrives
med fyllepenn.
Jeg klinte blekket utover arket,
ettersom hånden fulgte etter bokstavene
istedet for å ligge foran.
Det var gledesløst.

Det var først
da jeg fikk hjemmecomputer
på 90-tallet,
at jeg begynte å fomle med litt dikt.
Det var en befrielse
å skrive på et tastatur.
Det fyrte opp en skriveglede
i meg
som jeg ikke visste
at jeg hadde.

Jeg leste dikt i samling
av Arild Nyquist
og tenkte at dette
kunne kanskje
jeg også gjøre.
Og det kunne jeg
selvfølgelig ikke.

5. Dag Solstad.

Jeg liker hovedpersonene
i romanene hans.
I utgangspunktet
kan de virke som velfungerende
i samfunnet
men de bærer på et nei
som før eller siden
kommer til uttrykk,
gjerne med fatale konsekvenser.

At Solstad
beskriver disse raringene
med største kjærlighet,
gjør at jeg vil være
hovedpersonen hans.

– –

03.04.2021

Så har det blitt kjent
at vaksinen kan utløse blodpropper.
Og som vanlig
prøver de å skjule
de egentlige tallene.
Jeg hadde en blodpropp
for syv år siden,
sannsynligvis utløst
av det stresset
og frustrasjon
som kokte av høyt blodtrykk,
da jeg ble sendt gjennom helsenorgehelvete
på vei til uføretrygd.
I et øyeblikk
av uklarhet,
kunne jeg komme
til å tro
at fastlegen
kanskje ringte meg
og anbefalte
at jeg ikke tar vaksinen,
siden jeg allerede har hatt
en blodpropp.
Men neida.
Ikke-ett-ord.
Hvis en lege skulle kontakte en pasient
for å advare mot noe,
så måtte det være sigarettrøyk,
som de er sykelig opptatt av.
Men å dø av vaksinen
er ikke farlig,
bedyrer de.
Det er udramatisk!
Som tidligere aktiv
i samfunnet,
både høyt og lavt,
har jeg møtt mye lugubre mennesker
i livet,
men jeg har aldri opplevd
noen som gir så fullstendig faen
i mennesker,
som den norske legestanden.

– –

FORSØPLENDE MENNESKER

Stadig treffer
jeg på folk
på internett
som sier at de liker
en type musikk
som vennene deres ikke liker
at de liker
og må høre på det i hemmelighet,
eller at de har
en kjæreste
som ikke liker at de skriver dikt
og må gjøre det i hemmelighet,
eller at de har
en eller annen tilbøyelighet
som de må holde hemmelig
for familien sin.
Det eneste
jeg har å si
til sånt,
er at dette ikke er vennene,
kjæresten og familien din.
Kvitt deg med dem,
før de kveler deg.

– –

ET FORSLAG

Til de som sier
at de er så busy
at de ikke har tid
til å høre på musikk:
Hvis du tar deg
en pause
fra å se på deg selv
i speilet
24 timer om dagen,
så har du
noen minutter ledig
til å fylle
din überviktige tilværelse
med litt musikk,
ditt jævla dritthøl!

– –

IDENTITETSKRISE

Hvordan skrive poetisk
om mennesker
som er en produktplassering
av det samtiden
vil at de skal være.

Når personligheten
er så fullkomment visket ut
at det ikke lenger finnes spor
av et selvstendig jeg.

– –

LITT POESIPOESI FOR DE POESIELSKENDE POETISKE POETER

Vi sitter i volvoen
på E6
og sykler
med rumpens hender
på rattet

Vi reiser oss
i munnen
på hverandre
da vi svinger av
ved Kløfta
med fyr i peisen

Vi kan tydelig se
i bakspeilets
bukett med roser
at en tiger er løpsk
høyt i det blå

Vi skal feire
at vi seiler
i medvind
når vi dykker
etter plommer
på husets dype grusvei

Og endelig —->
er fremme !
ved startstreken __

– –

SVOVELPREKEN

Og alle dere
skolerte,
livstomme,
kjærlighetsløse
motbydeligheter
som sier
at forskerne
og ekspertene
og professorene
og ekspertene
og spesialistene
og ekspertene.
Bare fordi DU
ikke har et hjerte
som banker,
bare fordi DU
ikke har sjel,
og at det ikke finnes
noe liv
hverken før
eller etter døden
for DEG,
så har ikke DU
og DINE likesinnede
klippekort
på sannheten.
Det bare
føles sånn
i den vassgrauten
DU har for hjerne,
DITT JÆVLA MISFOSTER!

– –

DITT LIV SOM PROGRAMVARE (EN SINNSTILSTAND)

Konspirasjonsteoretikeren: I 2020 vil en pandemi ramme verden.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi melder om et nytt virus som stammer fra flaggermus.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: De kommer til å innføre sosial distansering.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi innfører nye tiltak om sosial distansering.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: De kommer til å lokke ned landet.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi innfører lockdowns over hele landet.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: Snart må alle gå med munnbind.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi innfører påbud om bruk av munnbind.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: De kommer til å kansellere resten av 2020.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Alt uteliv stenges ned frem til nyttår.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: Det kommer til å fortsette i 2021.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi fortsetter lockdowns grunnet virusmutasjoner.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: Folk kommer til å dø av vaksinen.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Tretti personer har nettopp dødd av vaksinen.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.
Konspirasjonsteoretikeren: Snart kommer det vaksinepass.
Du: Det er bare konspirasjonsteorier.
Myndighetene: Vi utarbeider innføring av vaksinepass.
Du: Det kan jeg forstå. Det er bare naturlig.

– –

ALL YOU DRUG DEALERS OUT THERE!

yeah yeah yeah
til fiskeskjær, asså
hvis dere leserne, liksom
synes at diktene mine
blir for kjedelige, asså
så er det bare en hobby, asså
en avkobling fra verdens strabaser, liksom
inkludert mine egne, asså
de er ikke ment å være allverden, asså
de er ikke ment seriøst, liksom
bare litt underholdning
i hverdagen, asså
så hvis du leser
det jeg skriver, liksom
så bare slapp av
og kos deg, asså
som om du sitter på Sandstranden, asså
og diktene mine er pausefisker
i øynenes akvarium, liksom

– –

LISTEDIKT (ETTER MIN EGEN SMAK)

-DE 10 BESTE NORSKE FORFATTERNE-

10. Olav Duun
8. Agnar Mykle
7. Dag Solstad
3. Ludvig Holberg
6. Sigrid Undset
9. Johan Herman Wessel
4. Arild Nyquist
2. Knut Hamsun
5. Jens Bjørneboe
1. Henrik Ibsen

-DE 10 BESTE NORSKE POETENE-

7. Inger Hagerup
3. Olav H. Hauge
9. Hans Børli
4. Rudolf Nilsen
1. Arild Nyquist
8. Henrik Wergeland
2. Triztán Vindtorn
6. André Bjerke
10. Rolf Jacobsen
5. Harald Sverdrup

– –

I UFØRERBUNKEREN

Ein, schwein, drei.. fünf!

Reich dich!

Meine kameraten!

Ich bin das uführer
und rikskansellerer
i det tredje Romerike!

(Schnell! Schnell!)

Ich besücht aber rasjonalsosialen
und aktiv sozialdødzhjelp!

(Heilph mich!)

Das betrykkenleif?

Feil Hilter!!!

– –

I SAKENS LYS

Jeg har brukt fire år
på å studere Charles Manson
og The Manson Family
med alle ressurser jeg kan finne
på internettet,
som er et hav
å klatre
for en kjellerfisk
med høydeskrekk
og jeg må si at jeg ikke helt
klarer å gripe fatt
i bjellene
på denne onde blomsten
med begge hjernehalvdeler.
Det er slibrig
og blodig
og glipper ut av hendene
når jeg prøver
å ta balletak
på situasjonen.
Jeg savner for fire år siden.
Jeg hadde hørt om denne gale kultlederen
som beordret sine medlemmer
til å begå de mest bestialske drap.
Det var den forenklede versjonen
som det gikk an å lene seg på.
Nå skjønner jeg ingenting.
Hva i huleste
var det Dennis Wilson
drev med?

– –

SHAKIN’ THAT TREE BOSS

Jeg kommenterte
kommentaren:
«The Doors make me feel temporarily alive and free.»

Og sa:
«Yes. And that’s an achievement I appreciate.
There’s too many prison guards in humanity.»

Og fikk som svar:
«Øyvind.. Shakin’ that tree boss!»

Jeg syntes den var så forløsende,
at jeg måtte skrive den ned.

– –

HATETS VÅRBLOMST (I 2021)

«It’s time to stop treating doctors as intellectual giants,
when they are more like intellectual pygmies.»

– David Icke

Hvordan det er mulig
på tjue år,
å gå fra
de blomsterlegene
jeg hadde på Rikshospitalet
i 1993
da jeg lå på sykehuset
i flere uker
og var
ut og inn
i et års tid etterpå,
til de råtne eggene
av «leger»
som jeg hadde på Ahus
i 2014 og 2016,
er meg en gåte.
Den skepsisen til legestanden
som brer om seg
verden over,
viser at opplevelsen min
ikke har vært
så isolert
som jeg trodde.
Det er noe traumatiserende
ved nåtidens leger
som får frustrasjonen
hos mange
til å spire og gro.

– –

DEN NYE VIRKELIGHETEN

Jeg kom i snakk
med en i kassa på butikken.
Hvis det ikke
er en pandemi,
hvor kommer alle de døde fra?
spurte han.
Kjenner du noen som har dødd?
spurte jeg.
Nei,
svarte han.
Hvor har du alle de døde fra?
spurte jeg.
Men det er jo det de sier,
sa han (lett irritert).
Hva er det de sier?
spurte jeg.
At det er en pandemi!

– –

MENNESKER

Det er de som ser månelandingen
på TV
og sier at nå har mennesket
vært på månen.

Og det er de som ser månelandingen
på TV
og sier at det ble filmet
i Hollywood.

Det er de som ser på bilder
av jorden
tatt fra verdensrommet
og sier at slik ser jorden ut.

Og det er de som ser på bilder
av jorden
tatt fra verdensrommet
og sier at det er en photoshop.

Det er de som ser på filmer
fra International Space Station
og sier at dette er beviset
på at jorden er en globe.

Og det er de som ser på filmer
fra International Space Station
og sier at det er filmet
med en fiskeøyelinse.

Hva eksakt er en sannhet?
Hva eksakt er en løgn?

– –

FUCK DOCTOR EVIL! (25.04.2021)

Endelig
begynner tidevannet
å snu
med over en million
mennesker
som marsjerte for FREEDOM
i London
(sensurert i mainstream media)
og etter ett år
med å få konspirasjonsteorier
slengt i fleisen
så snart man sier
at det er en plandemi
og ikke en pandemi
og at de som har dødd,
har blitt drept
av å bli lagt i en respirator,
har blitt drept
av å bli gitt en vaksine.
Endelig
begynner det
å bli lettere
å si dette.
Endelig
begynner dette
å bli sannheten.
FBI, CIA, Interpol, Kripos,
de involverte
i politikken,
i legestanden,
i media,
i kommunene,
har navn og adresse,
det er bare å begynne vårrengjøringen!

– –

26. APRIL 2021

Jeg fikk en kommentar
fra Mick Jagger
på YouTube-kanalen hans:
«Thanks for your sincere compliment and love,
I’m not complete without you as my Fan 🌸
I have you to be most thankful for you 💐🌷».

Den er merkelig lik
kommentaren jeg fikk
fra Paul McCartney
den 17. januar:
«Swithout you as my Fan
I have you to be most thankful for 🌹🌹🌹🌹🌹🌹🌹🌹»

– –

DØDSLISTEN

«Kan ondskapen
bare bekjempes
med ondskapens egne våpen?»

– Hans Børli

Ja.

Det er menneskelig
å drepe.
Det er menneskelig
å bli drept.

– –

28.04.2021

Mennesker
har jo alltid
vært dumme.
De tror at de skal et sted,
at de er på vei til noe
og at rundt neste sving
skal alt bli helt herlig,
bare de kommer seg dit.
Det er først når de kommer frem,
at de skjønner at det var reisen
som var verdt å fortelle om.
Men de frykter nostalgien.
Så da blir det å følge med i tiden
og male etter nummer
for å beregne reisen
litt bedre denne gangen.
Noe som selvfølgelig ikke
er halvparten så morsomt
som å være spontan.
Og endelig punkterte de reisen også,
etter at helseekspertene tok over
er det best å holde seg hjemme
i FrYkT for alt og alle
og ta antidepressivaen
og ikke tenke,
bare følge instruksene!

– –

30.04.2021

Jeg åpnet vinduet
for å lufte litt.
Det er noe jeg nødig gjør.
Jeg er redd
for at frisk luft
vil straffe meg
med å heve levealderen min
til jeg blir gammel.
Jeg foretrekker
en muggen kjeller
full av sigarettrøyk
og hasj og heroin.
Men nok om det.
Jeg åpnet vinduet
og et sjampagnebrus i begge ører
steg opp fra intet
som om hodet mitt
var en kork
som sa popp!
Ja,
eller en antenne
på taket
som fanget opp radiosignaler.
Hvis jeg ikke var
så vant
til tinnitus
som jeg er,
ville det ha skremt
pøkket ut av meg.

Jeg måtte skrive det ned.
Klokken 10 om morgenen,
fredag den 30. april.

Etter en times tid
er ørene tilbake
i sikker modsus.

– –

APOKALYPSE

Jeg har prøvd å skrive
meg selv
ut av livet.
Men det er vanskelig.
Det er vanskelig
å skrive
seg selv til døde.
Jeg har prøvd
å skrive
denne verden
til helvete.
Men det hjelper lite.
Den fortsetter ufortrødent
uten skriveriene mine.
Da jeg var yngre
og i full fart,
hørte jeg om triste mennesker
som hadde gått hjem
og lagt seg
for å dø.
Det var det de sa.
På folkemunne.
Og jeg kunne se det
for meg,
dette lutryggede mennesket
som hadde mistet
all sin livsgnist
og hadde gått hjem og lagt seg i sengen
for å dø.
Nå vet jeg at det
ikke er så lett.
Det begynner å murre i magen.
Og i hjernen.
Hvis jeg ikke rører meg fysisk,
begynner tankene
å røre på seg
i stedet.
Og det kan være skremmende.
I hvert fall
til å begynne med.
Men jeg er ikke redd
for tankene mine.
Jeg liker å åpne dørene
til avlåste rom
som holder meg våken
om nettene.
Jeg har prøvd å skrive
meg selv
til galskap.
Men det er vanskelig.
Det er vanskelig
å bli sinnssyk
av å skrive.
Jeg utvikler bare fantasien min.
Den blir villere.
Og friere.

– –

ET FORSLAG

Er du plaget
av idioter
på internett
som vil styre deg
og eie deg
og guide deg
og stoppe deg
og ikke si ditt
og ikke si datt
og ikke tenk ditt
og ikke tenk datt
og ikke men ditt
og ikke men datt
og ikke gjør ditt
og ikke gjør datt.

«You are nothing special.»
Det er en sylskarp
digital kniv
som skjærer over strupen
på denne blodfattige
selvgodheten.

Jeg har ikke prøvd den
ute i felten.
Der vil man jo helst
se blodet sprute.

– –

TIL FANSEN

«Ikke spør hva jeg kan skrive for deg.
Men spør om hva du kan lese av meg.»

– Øyvind F. Sandy

– –

DROSJEPASSASJER

Når jeg spør
en bleik traurig nordmann
av en drosjesjåfør
om han har sett
noe til covid,
så har han pratet
med en sjåfør
som hadde hatt
en passasjer
som hadde testet positivt.
Når jeg spør
en innvandrer,
så har han tre venner
som har blitt syke,
to av dem ble lagt inn
på sykehus
og svevde mellom liv og død
og onkelen til kjæresten
døde
og tanta til en kamerat
ble lam av vaksinen.
Og nei,
dette er ikke rasisme.
Jeg bare lurer på
hvorfor det blir sånn?

– –

«SMITTEBIL»

Dette ordet
må jeg finne meg i
å høre
når jeg ringer etter en drosje.
Det er klart
det går ned
og opp
med ordkunsten min også.
Livet er
en berg-og-dal-bane.
Men et så dårlig ord
som «smittebil»,
har jeg aldri funnet på
uten å skrape idéen
som meg selv
på mitt dårligste.
Dette er et offentlig
godtatt nyord,
en schlager
på vegne av Covid-19.
Mens mine lekende påfunn
med språket
er for de få.
De innerst få.
Jeg skal ikke overvurdere
meg selv,
jeg er en amatør,
en uføretrygdet,
en hobbydikter,
men allikevel
kan jeg forstå
hvordan det var
å være Einstein
i en verden
av tosifret IQ.

– –

BARIUS OG KAKTUS

Jeg fikk problemer
med tennene
etter at jeg fikk fjernet
en godartet svulst
under kjeven i 2016.
Den lå i en spyttkjertel.
Kirurgen
brukte også en laserkniv
for å fjerne den
og ett år
etter operasjonen,
begynte tennene
på høyresiden,
både oppe og nede
å gå i tusen knas.
Hva i huleste?
Tenkte jeg.
Hvordan har det blitt sånn?
Spurte tannlegen.
Halve kjeften min
hadde gått i grus.
Utbombet.
Det var bare ruinene igjen.
Etter å ha lest epikrisen
fra operasjonen
skjønte han hvorfor.
Jeg fikk også problemer
med spyttkjertelen
som ga meg munntørke
og jeg fikk rotbetennelse
i to tenner.
Det var smertefullt
med byller
og blemmer
og jeg måtte ta antibiotika
som jeg fikk sopp
på tungen av
og en munntørke
som gikk Sahara-ørkenen
en god gang.
Jeg fikk rotbetennelse
i tre tenner til.
Det ble trekking
av de innerste tennene
og rotfylling med krone
av tennene
som har en visuell
betydning
for smilet mitt.
Jeg fikk også hull
i alle tennene
men jeg hadde ikke penger
til å følge opp timene
før uføretrygden
gikk inn i august 2019.
Nå er det 2021
og jeg har enda ikke
fått ryddet helt opp
i kjeften.
Jeg har blitt vant
til at tennene ikke er
så fine som de var.
Jeg liker ikke tannleger.
Det er ikke en tøddel
av poesi i dem.
Og ikke i meg heller.

– –

PARADIGMESKIFTE

Jeg fikk lyst til å reposte et dikt
av Martin Niemöller (1892-1984)
og dedikere det til Odd Minde (1913-1991). Min bestefar,
som var soldat under kampene ved Garberg bru,
som varte fra 29. april til 4. mai 1940.
Det er så mange i denne verden
som ikke vil se, ikke vil høre.

FIRST THEY CAME…

First they came for the socialists, and I did not speak out—
Because I was not a socialist.

Then they came for the trade unionists, and I did not speak out—
Because I was not a trade unionist.

Then they came for the Jews, and I did not speak out—
Because I was not a Jew.

Then they came for me—and there was no one left to speak for me.

– –

ØYNE FULL AV VEPS

Erna Solberg
vil innføre vaksinepass.
Segregering –
av de rene
og de skitne.
Verden er sjokkert.
De kaller norges statsminister
for en psykopat.
Men jeg er ikke overrasket.
Jeg skrev dette diktet
i 2017,
(Kanskje Per Egil
har flere venner
i 2021
enn han hadde
i 2017?)
da jeg var et offer
for hennes politikk
på sosialen:

GRILLE HENNE

Per Egil sa
at han vil tre
sosiopatfleskeræva
til Erna Solberg
på et spyd
og grille henne
på sankthansbålet
i midtsommernatten
ved havet

Per Egil sa
at han vil slakte
et medlem av Høyre
i en blomstereng
med orkidéer
for hvert eneste ødelagte menneske
i NAV-systemet

Per Egil sa
at han vil filetere
politikerbarna
med en fiskekniv
fordi han elsker
duften av vår
på kjøkkenet

Per Egil sa
at politikerforeldre
er seigt som faen
men at ulven eter
søppelet den får

– –

HYPOTETISK DIKT

UN (United Nations) – grunnlagt i 1945
FN (De forente nasjoner) – grunnlagt i 1945
UNICEF (Studentorganisasjon) – grunnlagt i 1946
WHO (Verdens helseorganisasjon) – grunnlagt i 1948
NATO – grunnlagt i 1949
EU (Den europeiske union) – grunnlagt i 1952
NASA – grunnlagt i 1958

I Nürnbergprosessene
som varte
fra 1945 til 1949
ble et knippe
krigskriminelle
og noen organisasjoner
stilt for retten
og dømt for brudd
på menneskerettigheter
under den andre verdenskrig.

Men 97% av nazistene gikk fri.
Og mange av de dømte
ble løslatt
allerede tidlig på 50-tallet.

Ja,
mer var de ikke verdt
for domstolene,
de 75 millionene
som ble drept.

Nei,
hvor ble de av…
disse fascistisk organiserte
verdenserobrerne?

Hva tror du?

mars 8, 2021 Posted by tikkende | Fine dikt | Legg igjen en kommentar