GLEDEPUNKTERINGER
Liker gleden. Et lite stjerneras
knitrer hull på himmelen av svarte tanker.
(Kolbein Falkeid: Gledepunkter)
1
Vekkeklokka, den hissige sersjanten
kommanderer søvn ut av kroppen.
Presis i anslaget
nedkjemper den drømmenes vuggemyke fredsmegling,
løser strupen og fyrer hverdagsstøtet
av i trommehinnen.
Fem dager i uka! Autoritær tyrann.
Liker den ikke.
2
Liker ikke morgenfuglen.
Duggfriske pipp – pipper i lerkenebbet sitt
slurper dagens første kaffekopp mellom nystrøkne ord
og veloppredde tanker før sola har gjespet
god kveld!
3
Hva er det med optimisten?
Motvind er ingenting annet enn villfaren himmel
som puster og peser i feil
retning.
Mørket på alle knivkanter er bare ei punktert sol.
Henter verktøykassa, kart og kompass,
rydder horisonten
og plystrer videre.
Alt kan fikses. Jeg fikser ikke dem.
4
Får ikke grepet om moten.
Omskiftelig som sedlenes knitrende sirkulasjon
bytter den husfasade etter vekst
og måler verdien av mennesket –
utenpå.
5
Listepop.
Radiovennlige salgsmanerer
dirigerer samlebåndet i møte: Et slengkyss
silikonsang vibrerer
inn i øregangene. Skuldertrekket,
den stumme døgnfluesmekker
nullstiller hjernefrekvensen.
Vær så god neste!
6
må med. Erotikk.
Når skjørtet er kort og glanet blir langt
sitter sommeren i gresset
og blunker solskinn i øyekroken din.
Når skjørtet er vekk og glanet blir kort
står vinteren i skyggen
like bortenfor og roper navnet ditt.
7
Trynetillegg! Eller mangel på det.
Liker ikke alltid meg selv –
Men glem at panna er en bergvegg der hårfestet
klatrer i breie tak mot snaufjellet.
Og glem at beina er en ørkenvandring på stylter
med en knokkelruin for hjemløse gribber
på slep.
Liker ikke alt ved meg selv.
8
Liker ikke utilstrekkelighet.
Når ordene lytter etter en stillhet i hjertet,
hjertet leter etter et varmt ord
å overrekke. Hånden, som må ett
skritt nærmere
fomler fordi øynene snakker
forbi hverandre.
9
Hvor er motivasjonen?
Pæra som kalles hjernen og lyser med livets watt
kan ha fått et støt –
Hodet er en mørk kuppel
og gnisten forsøker å skru den på
med amputerte
armer.
10
Selvtilliten!
På bein av nytente fyrstikker
serverer den hodet elegant dandert på et sølvfat
og balanserer askerestene
av et upusset selvbilde
inn i oppvasken: Duger jeg?
Liker ikke den tanken.
11
Den hvite løgnen.
Listig smyger den krokryggen sin
mot speilbildet og fiffer samvittigheten opp
med eksklusiv parfyme –
Lukten av halvfabrikat
selger best med upåklagelig service
og kortsiktig fortjeneste.
12
Mennesker!
Så følsomme de er
når de møblerer hjerterommet sitt
med tv- programmer og chatte- kanaler,
kjendisblader og sms- meldinger,
kinofilmer og cd- plater.
Så intelligente de er
når de utvider territoriet sitt
med skolefagbøker og helsestatistikker,
politikerdebatter og kunstutstillinger,
samtidsromaner og diktsamlinger.
Så slitsomme de er
når alt du trenger er en løssluppen prat
over en kaffekopp,
men ingen har tid!
13
Liker ikke ansikt som med haken hevet
ser ned på deg
fra en trone av selvhøytidelighet.
14
Liker ikke prat som nålete trer røsten
inn i ørene og med knyttnever av maktord
vil forme
og strukturere sømmene dine
med fargeløse livslinjer.
15
Liker ikke døden
som med et skyggeløst tramp
fra utviskede fottrinn, står krokbøyd over sengen
med det sultne hvitøyet til
i svarteste våkenatt og spiser
av tankene.
16
Og livet!
Når gårsdagen knyter en muskelknute
om fuglebrystet
og kenguruhjertet hektes i løpestreng.
Når morgendagen går seg vill i drømmeskogen
hvor den siviliserte hjernen
har beduggede briller på
og hverdagstanken
er en utsultet kannibal.
17
Selvmedlidenhet.
På en spikerseng av egensnekret materiale
forsøker søvnen å tørke blodet
vekk fra ansiktet.
Men det er nytteløst, som ett hvert forsøk
på å seile inn i en drøm
når tanken har hull i skroget
og hjertet, det eneste øsekar, er av svamp.