SCOTT
Til en Cairn terrier
Kjenner jeg deg, hund.
Noe du bjeffer og
jeg misforstår. En klaps
som stryker pelsen
mot hårene. Båndtvang.
Eller i døren: Halen som logrer
meg i møte, potene
tripp, tripp – voff! voff!
som leker …
kanskje med ordene:
Kjenner jeg deg,
menneske?
–
JEG VET EN HUND
Jeg vet en hund
som heter Scott,
voff-voff,
han er en terrier
av sorten cairn,
voff-voff,
vi er på tur
og sola er
på retur
nedi veien
sitter pus,
mjau-mjau,
den rusler bort
og smyger
ved et digert
bjerketre,
voff-voff,
vi sirkler
rundt og flyr
i ring
piler frem
og rygger vekk,
mjau-mjau,
den skyter rygg
og løper opp
og rundt
omkring
på stammen
til en gren,
mjau-mjau,
vi hopper hit
vi hopper dit
rundt et tre,
voff-voff
–
AVLIVING AV KJÆLEDYR
Scott var egentlig
min mors hund
En skotsk terrier
som jeg ble glad i
Han fikk diabetes
i alderdommen
og dyrlegen
ville avlive ham
før alt håp var ute
Jeg nektet plent
og han døde
av naturlige årsaker
i Guds armer
Det var flaks
for dyrlegen
for hadde hun
avlivet Scott
med sine egne
hender
ville jeg oppsøkt
hennes familie
med en øks
–
SOLFORMØRKELSE (FEMRADER)
Katarakt
av diabetes
Scott mistet synet
på slutten av livet
katarakt
.
Blind
forvirret hund
Scott lette etter
verden som var borte
blind
.
Insulinsprøyten
morgen, kveld
taklet Scott dårlig
han ble krakilsk av
insulinsprøyten
–
HUNDEN MIN
Det er tomt
på gulvet
hvor han lå
det er tomt
i gangen
hvor han sov
det er tomt
på kjøkkenet
hvor han åt
det er tomt
i skålen
hvor han drakk
det er tomt
på veien
hvor vi gikk
det er tomt
i stuen
hvor jeg sitter
Jeg er fylt
av et tomrom
