DINGLER OG DANGLER FRA HIMMELEN
Natten gryr for dinglete dager som dangler
fra himmelen
yngler i gater
myldrer i vrimmelen
smyger seg innerst i kronglete kroker
dekker til flater
tynger ned grener
knirker seg kram under vinglete føtter
skumringen fryser
i pinglete kropper
gresset gyser
vinden hoster
bilene fnyser i sjanglete svinger
sniler seg kranglete fram i trafikken
viskerne koster
førerne banner
på knasete dingel som skramler på ruter
—
HAN FIKK BANDYKØLLE
— – han fikk bandykølle
og så fikk han skøyter
og så fikk han lov til være lengre ute om kvelden
og så kom sommeren og kvelden ble lysere
men vinteren ventet i buskene
med fuglefrø og iskrem ble til skiløyper
men først var det vår og høst etter sommer
og så kom endelig vinteren igjen
og han fikk bandykølle
og så fikk han skøyter
og så fikk han husarrest fordi han var for lenge ute om kvelden
men sommeren ventet i gresset
med hagesaks og skiløyper ble til iskrem
og så kom høsten og veiene ble glatte
men først var det vinter og vår etterpå
og veiene ble bare
og så kom sommeren og høsten visnet
og holka ble til vinter
og han fikk bandykølle
og så fikk han skøyter
og så fikk han snorkel
med dykkemaske og kvelden seilte over isen på svømmeføtter
—
MIN ONKEL GIKK OVER ALPENE
Min onkel gikk over Alpene i shorts på Hawaii.
På stranden byttet han stavtak
og møtte en pike i bastskjørt.
– Å være snøblind
er smøring for oss mannfolk,
sa hun
og kom gående fra stråhytta.
Onkel løsnet bindingene
og stupte ut i bølgene.
Blant isflak i tropevarmens hete isvind fra nord
sank han
til bunns
i soloppgang.
Piken i bastskjørt
trakk av seg buksa.
– Å være snurrebass
er smøring for oss mannfolk,
sa hun
og gikk tilbake til stråhytta.
—
GLOBETRUSKEN
Hun er en godtitt i venstre øye
for skallebanken i fotballtrøye
oppetter tatten den titten tutten
kom rallebylten og tiddelrutten
Omatten godtatt på midtre bane
saklig målbeint av gammel hane
logikken knaker i hjerneskroten
sa snusfornuften til hjerteroten
Hun er en godtutt i høyre øre
oppatten datten på vinterføre
nøtteknerten og ballerusken
løper barbeint i tullerusken
Sa godtitten-tatten-tutten
—
BANJOGUTT
I furutreet sitter Banjogutt.
Han skriver på en sang.
Ko-ko i gjøken,
min fuglekassevenn,
hvor er du hen?
Han gynger på en gren
under stjernehimmelen.
Han synger på en sang.
Ko-ko i gjøken,
min fuglekassevenn,
hvor er du hen?
I bekken sildrer vann.
Han klimprer på en sang.
I furutreet sitter Banjogutt.
Ingen strenger binder ham.