MICROSOFT MELANKOLI
Jeg sitter i Windows
og ser ut på verden.
Det er høst
og skjermsparerens dim
fyller meg med
Microsoft melankoli.
Jeg tenker på anti-virus,
min barndoms harddisk.
Mitt nick var
Hacker Hakkespett.
Jeg levde på Cookies,
tok 32 RAM i benkpress,
10 popups på strak arm.
Jeg likte en Chat
og surfing spredde seg
som spam over e-post.
Det var modem
og tellerskrittene gikk
som Word på folkemunne,
som Worms i tørt gress.
Jeg ser ut av Windows
og tenker på døden.
Backup er tatt
og jeg tror
på restart
i sikker modus.
*
SOLSTIKKBLUES FOR HIMMELSPRENGTE FISKERYTTERE
Over broer, langs strender
under måker
kjørte bussen gjennom søvnen
og stansa på månen
da torsken trakk i snora
og det lød et plopp
og to
og tre
og duppen tegna ringer i sola,
torsken sprella solbrent i buken,
snella sveiva kroken i kjeften
og snøret stramma gliset
i skoen til flyndra
som mangla lisse
og plystra
og stjal rattet til sjåføren
da det lød et plopp
og to
og tre
og sola satte fart mot Tønsberg
snøret røyk i skoen til flyndra
torsken svingte halen
og jubla, og satte kroken
i hjørnetanna
til himmelen som sang;
Aj, aj, aj, aj, aj!
Vinden har oljeflekker i panna,
gresset har fått plastikk i øya,
jorda smaker gummi på tunga.
Aj, aj ,aj, aj, aj!
I skogen vokser trærne i rumpa,
i byen sitter skrittet i orda,
og skyene stapper bomull i øra,
da det lød et plopp
og to
og tre
og hjernen skalla søvnen i ruta,
torsken satte bussen i halsen
og flyndra lå steindød
i postkassa pent innpakka
mellom børsnoteringene
i Aftenposten.
*
UNDER HUDEN, GJENNOM KNOKLENE
Jeg sparker av meg støvet under huden
åpner knoklene
og ber deg inn
du gliser bak øyelokkene
og sier ”kan jeg gå inn med sårene åpne,
eller vil du jeg skal dekke dem til”
jeg svarer ”nei, her har det ikke grodd
noen ting på lenge, kom inn som du er”
vi vasser gjennom lag av følelser:
nerver, muskelknuter og hjertebank
vi setter oss i hjertet
du ser på meg
og sier ”her er det lenge siden du har
pusset opp, det revner snart i to”
jeg stryker deg forsiktig over ordene
og strammer mine til harde knuter
jeg svarer ”ja, jeg måtte lime det fast
til tårene, da smilet sprakk”
du lener deg over blikket mitt
og ser på meg med glasskår
jeg mister pusten under vekten
og sklir langsomt under huden din
jeg sier ”du er full av skarpe kanter,
jeg stikker meg og blør”
du svelger en stram kjeve
og svarer ”ja, jeg la huden over tankene,
men stakk hull på dem med sårene”
vi suger blodet ut av årene til hverandre
og du sier du vil hjem til skorpene dine
jeg følger deg ut
lukker knoklene
og går inn, setter meg i en muskelknute
*
GONG LIKSOM – DEN FLYGENDE HIPPIE
1
Ikke sant, vi pleide å knalle en Gong, da liksom
i fetere år, da alt var mere virkelig, da liksom
og ingen prøvde å late som
og liksom forsøke å unnskylde seg
men sa det sånn som det var, da liksom
sånn som jeg sier det nå
og sier det sånn som er kult, ikke sant
hvis du skjønner hva jeg vil fram til
at liksom vi var på sirkus
også var vi et annet sted
så vanvittig mange nivåer, da liksom
og Jesus sier til meg;
har’ u tenkt universet på tvers?
og plutselig er hjernen mikrober
omtrent som stjernestøv, ikke sant
hvis du skjønner hva jeg mener
liksom så jævlig virkelig
det måtte bare være sånn, ikke sant
2
Ikke sant, vi prøver å finne mening, da liksom
i dag, men urene imploderer, ikke sant
liksom fra støpsler i veggen
samtidig er kontakter ormehoder, da liksom
også digger du andre dyr, ikke sant
hvis du fatter hva jeg mener
at energien strømmer i deg, da liksom
og uavhengig av tidsepoker
starter universet å gnistre, ikke sant
og djevelen sier til meg;
har’ u tenkt øyeblikket opp/ned?
og plutselig er hjernen visere
omtrent som klokka 666, da liksom
hvis du tolker hva jeg mener
liksom så jævlig skremmende
hvis tidspunktet innhenter deg, ikke sant
3
Ikke sant, vi samles som frie kiser, da liksom
blomster istedenfor stridsvogner, ikke sant
og ingen prøver å være kjipe
og liksom si at dem er hippe
når vinylen har sterk groove, da liksom
men nikker i stedet på hodet
og gir freden en tjangs, ikke sant
hvis du henger med på hva jeg mener
at liksom vi friker ut
dropper ut av systemet
også er vi inne i hverandre, da liksom
og Gud sier til meg;
har’ u tenkt ismene bak/fram?
og plutselig er hjernen blåst
omtrent som våpenmagasin, da liksom
hvis du fersker hva jeg mener
liksom så jævlig dødelig
når troen tar overhånd, ikke sant
*
JEG ER BARE SØPPEL
Jeg blei kasta ut fra sosialen
fordi jeg hakk’e penger
nei, jeg hakk’e noen penger
så jeg blei kasta ut fra sosialen,
jeg sa, men faen hør nå her da mann,
jeg hakk’e jobb, jeg hakk’e penger…
men han sa, ingenting er gratis i denna verden gutt,
du fåkk’e hjelp av oss hvis du ikke har
en sekk med penger
Ok, sa jeg, du har rett, jeg er bare søppel,
jeg stikker ut i containeren og venter på skikkelig arbeidsfolk
som jobber og tjener penger og som kan hive meg på dynga når dem har tid,
Og han nikka på huet og han kunk’e vært mere enig,
nei, han kunk’e vært mere enig…
Jeg blei kasta ut fra sjukehuset
fordi jeg vakk’e frisk
nei, jeg vakk’e særlig frisk,
jeg var groggy og med feber
og jeg hadde ikke penger…
– du kank’e bare komme her og komme her, sa legen
og pekte på sjukesøtra og sa at vi har arbeidsfolk i sving her
som jobber og tjener penger, sånn at vi kan holde sjukehuset reint.
Ok, sa jeg, du har rett, jeg er bare søppel,
jeg stikker ut i containeren og venter på skikkelig arbeidsfolk
som jobber og tjener penger og som kan hive meg på dynga når dem har tid,
Og dem nikka på huet og dem kunk’e vært mere enig,
nei, dem kunk’e vært mere enig…
Jeg blei kasta ut av containeren
for jeg hakk’e noe sted å bo,
nei, jeg hakk’e noe sted å gå
for jeg hakk’e noen penger…
og avfallsarbeideren sa at du kan’ke ligge her gutt,
dette er søppelet til arbeidsfolk som jobber og tjener penger
og betaler for leia og dem vikk’e ha deg oppi søppelet sitt
og ta opp plass som normale borgere har betalt for
Ok, sa jeg, du har rett, jeg er bare søppel,
jeg graver meg ned på fyllinga og venter på skikkelig arbeidsfolk
som jobber og tjener penger og som kan vekke meg når dem har tid,
Og han nikka på huet og han kunk’e vært mere enig,
nei, han kunk’e vært mere enig…
Jeg blei kasta ut av fyllinga
fordi jeg kunk’e sove der,
nei, jeg kunk’e våkne der
og jeg hadde ikke penger…
– du kank’e bo her, sa sjefen for fyllinga, arbeidsfolk kommer her
med familien sin på lørdager for å tømme skrotet sitt
og se om dem kan finne noe brukandes på fyllinga som det kan være
penger i og da vikk’e vi skremme unga dems sånn som du ser ut,
du får få deg en jobb som skikkelige folk og et sted og bo
Ok, sa jeg, du har rett, jeg ækk’e søppel,
jeg stikker og kaster meg utfor den brua jeg så borti her
og ligger i en blodpøl og slapper av og venter på skikkelig arbeidsfolk
som kan komme og plukke meg opp når dem har tid,
Og han nikka på huet og han kunk’e vært mere enig,
nei, han kunk’e vært mere enig…
*
PÅ TUR MED SKOGEN
En dag i mai, trolig neste år, gikk trærne i skogen
på tur i skogen, gjennom skogen vagget trærne
i myr og eng, under sol og måne
langsmed bekker sugde røtter av dagens retter
styrket grener, grønne blader, vasket kvister
fri for mose på tur i skogen, gjennom skogen
vagget trærne, kastet skygger, hørte ugler
sent i natten, i trær med nøtter trippet føtter
hakket stammen så barken sprutet
til alle kanter, opp i toppen
ned i busker gått vill i krattet, sitt eget buskas
på tur i skogen, gjennom skogen vagget trærne
i sludd og regn, over sopp og stein
sent på høsten, trolig neste år, lusket børser
mellom grener, kvister knakk under tunge føtter
på tur i skogen, gjennom skogen vagget elgen
i takt med trærne, over løvet, i dyster tåke
ulte ulven under månen, gjennom vinden
til alle gårder, skjulte snøen alle sporene
etter trærne på tur i skogen, gjennom skogen
var det stille, stive grener uten knopper
struttet hvite over løyper, gjennom skogen
på tur i skogen farte skiene mellom trærne
over daler, over elver, under isen
sene vinter, trolig neste vår, vrimlet bekken
myldret blåveis, gjennom skogen brånet bakken
tørste røtter pyntet grener i grønne knoller
på tur i skogen, gjennom skogen vagget trærne
over tuer, under kvitter, etter rever
rasket trærne, ryper raslet i fjærene
gjennom skogen, på tur i skogen stanset trærne
på en slette, over sletten glødet solen
ut av skogen vagget trærne, satte røtter i jorden
tidlig sommer, trolig tidligere enn du tror
spreller laksen, tramper bjørnen
når den vagger gjennom skogen, mellom trærne
synes skogen trolig annerledes enn i fjor
*
HUMLESOMMER
En kjedelig dag. Hva skal det være godt for?
Sommeren blir ikke lenger sommer, og det kalde gufset fra
vinden reiser under det tykke skydekke, som i midten av
oktober. Jeg holder meg inne, lager en kopp kaffe, og setter
meg på sengen. Tenker. Men de store tankene kommer ikke.
De er like hverdagslige som en tur i butikken. Men de koster
ikke penger, bare kjedsomhet. Jeg reiser meg fra sengen,
og går bort til vinduet. Et lite dunk høres i glasset, som når
man knipser på en rute. En humle segner om, og lander i
blomsterbedet. Jeg går ut for å se om den lever. Den ligger
der fortsatt. Jeg tar forsiktig på den svarte pelsen med
pekefingeren. Den er myk og god. Nesten som å klappe en
bitte liten kattunge. Den ligger helt stille, og krøller seg litt
innover, som i fosterstilling. De små vingene ligger helt inn
til kroppen. Jeg dytter forsiktig på hodet. Den våkner brått,
og begynner å bevege seg. Jeg trekker hånden til meg.
De tynne små benene er flettet inn i hverandre, og den
sjangler og faller om hverandre. Summer irritert, som et
lite fyrtårn langt borte. Men gir seg ikke. Den fortsetter å
streve, og sjangle rundt som en full mann. Etter mye fomling
finner den styrken, og benene kommer på plass. Et lite øyeblikk
står den helt stille, som for å komme til hektene etter en tung
jobb. Så begynner de tynne små vingene å flakse. Først litt
usikkert, så fortere og fortere. Den letter fra bakken, som et
helikopter med startproblemer. Og virrer litt frem og tilbake,
før den skjener av gårde bortover hagen, og er ute av syne.
Jeg blir stående å se ut i luften. Se på ingenting. Tenke på
ingenting. Bare kjenne på den gode følelsen i kroppen,
som ikke var der i sted. Jeg går inn, og lager en ny kopp kaffe.
*
DINGLER OG DANGLER FRA HIMMELEN
Natten gryr for dinglete dager som dangler
fra himmelen
yngler i gater
myldrer i vrimmelen
smyger seg innerst i kronglete kroker
dekker til flater
tynger ned grener
knirker seg kram under vinglete føtter
skumringen fryser
i pinglete kropper
gresset gyser
vinden hoster
bilene fnyser i sjanglete svinger
sniler seg kranglete fram i trafikken
viskerne koster
førerne banner
på knasete dingel som skramler på ruter
*
HAN FIKK BANDYKØLLE
– – han fikk bandykølle
og så fikk han skøyter
og så fikk han lov til være lengre ute om kvelden
og så kom sommeren og kvelden ble lysere
men vinteren ventet i buskene
med fuglefrø og iskrem ble til skiløyper
men først var det vår og høst etter sommer
og så kom endelig vinteren igjen
og han fikk bandykølle
og så fikk han skøyter
og så fikk han husarrest fordi han var for lenge ute om kvelden
men sommeren ventet i gresset
med hagesaks og skiløyper ble til iskrem
og så kom høsten og veiene ble glatte
men først var det vinter og vår etterpå
og veiene ble bare
og så kom sommeren og høsten visnet
og holka ble til vinter
og han fikk bandykølle
og så fikk han skøyter
og så fikk han snorkel
med dykkemaske og kvelden seilte over isen på svømmeføtter
*
TREKK–TREKK SKURKETREKKERVISE
Kadunk-kadunk sier tut-tut
bært–bært, spiller på en traktor
der stien ligger nymalt med tre grønne kattepuser
under
stuebordet i entreen
og knærne over teppet fester stemmegaffelen
til anklene
når jeg bonk-bonk
tygger rustne tallerkener i øregangene
men teller ingen stive øser i fela
som stenger vinduet med garnnøste
rundt fingrene
i fiskefatet
og badunk-badunk sier tit–tit
spiller på en tromme
trommelomme-trommelomme sier motorveien
ligger i oppkjørselen med fire strenger
rundt ei
sprukken fele
og binder hjulbeinte sølepytter til trekk-trekk
skurketrekkere langs spongulvet
over
kjøkkentaket
og baddabom-baddabom sier tat–tat
spiller bille med en krokketkølle
krokodille-krokodille tipper gjennom kanten
og presser ut morgenrimet sitt;
en liter persille
men ingen trekk–trekk
skurketrekker i oppvaskbenken