BLODIG ALVOR (MORDERVISE)
Jeg svingte øksen min og kappet løs
kvalitetsbevisst og seriøs
med god oppdragelse og dyp respekt
for offerets intellekt
Jeg kappet armene på høyt nivå
nokså vanskelig å forstå
men tankevekkende til refleksjon
i skulderbladene med presisjon
Jeg svingte øksen min og kappet løs
merket offeret var blek og frøs
jeg spurte hyggelig av empati
om mannen led av anemi
Jeg kappet nesen av på høflig vis
sa beklager at jeg slapp en fis
rød i kinnene og meget flau
luktet kjøkkenet magesjau
Jeg svingte øksen min og kappet løs
for offeret var muskuløs
med dannelse og smak og yacht
en bordeaux og entrecôte
—
MORGENSTUND (I GRUNN)
Denne morgenstund har gull i munn, jeg strekker meg
i silkepysj, former leppene i trutsuss –
åh så nusseduss i speilet!
plystrer – salig er vårt liv, og såper inn en fløyelsstund
synger – plysj og plusj, for noe tullball i grunn
Ingen er så lykkelig på en mandag!
Finspikka jålefjaseri, mener jeg, ingen trur på sånt vås.
En mandag må være grovkorna bark,
vissent greinverk og tørre røtter viltdyrka i virkelighet
(som sett på film) og reinspikka sannhet –
Jeg våkna klokka tolv eller kanskje var det tre
jeg var dritings eller dopa
hadde mårrabrød i flaska og sprøyta sto i øyet
slo opp lokket nedi kista
sparka grava tom for jord, merka hue hang og dingla
halvt kappa av fra halsen, jeg røska tak i kuken
og runka det jeg hadde, sleit det armen kunne
dro så hardt jeg makta og da gørret var på vei
spruta rekyl ifra taket, piska slimet ned i klyser
var det luftrøret
som hadde løsna så jeg sa;
– å faen ska jeg puste med da ’a?
Jeg krabba ut av grava, stabla ræva opp på to
jeg var morken eller råtten
for skrotten starta smuldre fra hælen opp til knærne
mens tærne satt på skåla
sank magen ned i dass, ut av låra kravla mark
ut av dem så tøt det marg, jeg røska tak i øksa
svingte armen det jeg kunne, knakk ryggen ut
av ledd, traff trynet det jeg makta
på baksida av øksa og kappa løs fra balla
skrubba såret reint for verk og da jeg dro
dassbørsten over tunga
klappa kjeften i hop så jeg sa;
– å faen ska jeg pusse tenner for da ’a?
Jeg stylta opp to vodka til stumpene av beina
jeg var tørka eller tømt
for skrotten starta suge, hue starta surkle og hjernen
rant til bunns da halsen skruddes ned i tuten
jeg humpa bort til bussen, klirra inn av døra
knuste flaska midt i fleisen
som betaling til sjåføren og mysa inn mot setene
sikla slim fra leppene og glodde stygt på trynene
som skreik at turen stinka da jeg røska
tak i motorsaga, freste av dem skalpen
justerte hist på lemmene
finfordelt i setene så jeg sa;
– å faen skal jeg sitte hen nå ’a?
Jeg rava ut av bussen og ramla inn på jobben
i delirium eller noia
for kolleger ligna aper, men breka rundt som sauer
og sjefen han var satan med horna ut i panna
jeg snubla bort og rapa, hamra løs på skallen
med hammer og en spiker, skrelte tunga ned
med høvelen før den rakk å gi meg sparken i
et siste krampesnøvl om hvorfor jeg var sein
og noen sto og gapa, andre satt og peip
jeg sprengte dem til himmels
med min hjemmelaga bombe
og var framme før jeg rakk å si;
– å faen, nå går det rakt til helvete!
—
TUNGEDIKTET
Å, nei!
Bokstavene brekker på tunga
og meningen i setningene smuldrer ned i magen.
Jeg presser på, men en punktert o ligger flat
oppe i drøvelen.
Ordene renner bort mellom linjene.
Og jeg som satt bak ordet i en enkel setning
og manøvrerte den stivt mot synkronisert stønning.
Nei, vent litt! Noe skjer!
En b og en l vibrerer på tunga. Spretter rundt.
Eller, hva da?
Jeg tror tunga skyver noen æ ’er
ut mellom tennene. Smaken av tannstein
brer seg i kjeften.
Hvor kom de fra?
Og leppene former seg til en rund bue.
Skal de plystre?
Ok, kjenn godt etter nå!
Eller sitter det fast en h i venstre munnvik?
Ja da, hold på den!
Å, nei!
Bunken med æ ’er hoper seg opp på underleppa
og hele tunga kommer etter med b ’en og l’ en.
Den raser ut av kjeften med alle æ ’ene på slep.
River med seg h ’en.
Å nei, å nei, nå kommer det!
Hele dritten renner ut på en gang:
Blææææææææææææææææææææææææææh!
—
I KVELD SKAL JEG VÆRE EN TEIT FYR
I kveld skal jeg være en teit fyr.
Drikke meg full på en kasse øl og stikke på by’ n.
Først sjangler jeg høylydt ned og ut av blokka,
ringer på callingen og raper inn i høyttalerne.
Så tar jeg trikken til Karl Johan.
Billetten driter jeg i. Jeg raver gjennom
vogna og snubler over passasjerene.
Sure tryner truer jeg med nevene.
Virru ha donk elle? ypper jeg og tøffer som toget.
Framme slipper jeg en fjert og raller ut døra
og skråler langs gata. Der finner jeg en pub.
I baren bestiller jeg ti Tequila og belmer de
til sjøs. Snart er jeg kokkelimonke dritings.
Da drar jeg buksa ned og viser fram rumpa
til alle damene. Den fineste dytter jeg ut på
dansegulvet, beføler, og sier vi skal hjem å pule.
Nekter hun forteller jeg dama sannheten.
Du har ikke greie på mannfolk, sier jeg
og tråkker hun på tærne til jeg hives ut.
I kveld har jeg vært den teiteste fyren på by’ n
kan jeg erindre når jeg spyr i drosja,
for når jeg våkner
neste dag, trenger jeg ikke å huske noen ting.
—
BALLADEN OM HEMOROIDE
Helt i enden av lokalet
på Den Brune Bule,
sitter Hemoroide
saftig i hodet
og sier til verten, titt titt,
jeg er en moden rødvinsdrue.
Verten kniper med øyet
der solen aldri skinner
på baksiden av månen
og tenker, ai ai,
dette er den søte kløe.
Hemoroide
dingler og dangler
med hodet
fra skinke
til skinke og sier, tutt tutt,
jeg spiller på trombose.
Au au, synger verten,
denne gjesten er
en verkebyll.
—
I DAG SKAL JEG VÆRE EN FÆL FYR
I dag skal jeg være en fæl fyr.
Knuse stueruta til naboen med en diger stein
og gi ’n et spark i baken når han løper illsint
ut av huset med neven knyttet, for å gi meg juling.
Og så geiper jeg til kona hans når hun står
med vidåpne glugger i vinduet og lurer på hva som skjer.
De to ungene deres, en gutt og en jente,
skal jeg erte til de begynner å grine. Bortskjemte
drittunger skal jeg si, peke nese og le av dem.
Etterpå skal jeg skremme en gammel dame. Jeg skal stå
bak et svært grantre på fortauet, sprette fram
og si bø med stygge grimaser, kloss oppi fjeset hennes.
Og svimer hun av, stikker jeg bare videre. Da rusler
jeg hjem med latteren rungende utover
nabolaget – dette har vært den morsomste dagen
i hele mitt liv, skal jeg si til folk jeg møter.
Å ja, i dag har jeg vært en fæl fyr, skal jeg tenke da.
Eller nå, for alle disse tankene, har jeg
skrevet ned i dag.