TIL LIVET
I kisten kommer du inn.
Talen beveger hvert sinn.
Det flagges på halv stang.
Sies farvel for siste gang.
Av tørst segnet du om.
Havet drakk deg tom.
Du senkes ned i jord.
Her hvor gresset gror.
–
MEMENTO MORI
(i en drøm)
Når jeg er død
legg meg da
ved skumring
i en sky.
Når jeg er død
av latterkulens
dype smilehull.
Når jeg er død
begrav meg da
ved gryning
under regnbuen.
Når jeg er død.
–
GJENNOM NATTEN SKAL DU PUSTES
”I jordens vilje er du hav. Du flyter rundt i blinde øyne
til hånden i din tanke. Gjennom støvet skal du mykne,
til vinger under ilden og pustes ut i dagen. I askens
vilje er du jord. Du smuldrer inn i vinden,
til stemmen i din glemsel. Gjennom søvnen skal du våkne,
til lyset over skyggen og vokse inn i natten.
I havets vilje er du jord. Du synker ned i dypets øyne
til bunnen i ditt offer. Gjennom dagen skal du mørkne,
til tåke under støvet og lenkes fast til jorden. I jordens
vilje er du aske. Du flyter opp i stille tanker,
til flukten i ditt minne. Gjennom natten skal du pustes,
til vinden over sletter og vekkes inn i søvnen.”