FOLK SOM SER PÅ TV
Folk som ser på TV
prater om det de ser og hører på TV
og prater om det de har sett og hørt på TV
som om det var selvopplevd
og ingen vet mer om å bo i Kina
eller livet i Russland
om menneskene i Nord-Korea
enn folk som ser på TV
om sensur i Midtøsten
og kvinner med burka i Pakistan
og menn med våpen i Afghanistan
om ytringsfrihet i Vesten
og krigen i Irak og i Ukraina
og ingen vet mer om fattigdom i Afrika
og rikdom i Norge
enn folk som ser Norge Rundt på TV
og folk som ser på TV
prater om det de ser og hører på TV
og vet at månelandingen
ikke var fake
fordi de har sett det på TV
—
PARABOLE STEROIDER
Tok jeg for mye Møllers tran
den kvelden skapdørene
på soverommet eksploderte i ansiktet mitt
og du satt på sengen beglodd
av Dole og Doffen (hvor var Ole?)
i den blårutete pyjamasen du arvet
etter din bestemor
da du sprang opp fra sengen og hinket
på venstre bein ut til kjøkkenet
og forsynte deg av cornflakespakken
jeg nettopp hadde åpnet
og spist av innen kveldsnytt avsluttet
og tv-reklamen brøyt inn
istedenfor filmen vi gledet oss til å se
og jeg tok en spiseskje Møllers tran
fra kjøleskapet og sølte utover gulvet
før vi labbet inn på soverommet
og skapdørene eksploderte i ansiktet mitt
og du satt på sengen beglodd
av Ole og Dole (hvor var Doffen?)
i den blårutete pyjamasen du arvet
etter din bestemor og jeg lurte;
tok jeg for mye Møllers tran?
—
365 DAGERS DAGSREVY
Det er nå engang en 365 dagers dagsrevy
som sender nyheter fra kloden
jeg bor på og viser bilder fra
lokale kroker hvor barn sitter i ruinhauger
i Kashmir med blodige fjes og øynene
strømmer
innunder den knuste betongen
der foreldrene ligger og den kvalte pusten
fra bombene knyter seg i lungene mine
inntil neste innslag viser
et nyfødt lam i Hallingdal
som overlevde til tross for moren
som ble spist av ulven
i motsetning til
datteren i neste innslag funnet nedgravd
under råtten torv i Finnskogen og jeg
gråter; savn! savn! savn! og
ler av innvandreren tatt for hundre snik
på Holmenkolltrikken
og bussulykken nær Røros
som krevde femten liv rekker å sette
siste kaffeslurken i vranghalsen
før alt sammen oppsummeres en gang
til og jeg sier; sterkt! sterkt! sterkt! og
tenker; når er det Fleksnes begynner?
—
ELLEVE DAGERS TERRORIST
Det var en gang en elleve dagers terrorist
som kapret seg et passasjerfly
i september og styrtet inn i skyskraperen
som himmelen hadde en glorie rundt
og skyskraperen startet å knirke
før den hadde gjespet og toppen skalv
før den hadde svaiet og kontorene
føyk til flere kanter enn selve bygningen
og knaselyden i bærebjelkene
minnet mer om oljefatene i Kuwait
enn en skyskraper i travleste rushtid
i den tjukke, svarte røykskyen
og det luktet brent og gatene vrimlet
og skyskraperen ble svartere
og svartere og svakere
og svakere
og til slutt løsnet den svidde horisonten
som var igjen i glorien
og landet med et kjempedunk i ett flagg
med striper og elleve dagers terroristen
blandet seg med fjellene
og usynlige nettverk
som patriotene ivrig speidet rundt
og inni