Tikkende Trekkoppdager

Billeddikt VII

RØYKING ER SUNT (ÅRET RUNDT)

Ta dere en røyk, folkens!
En Marlboro.
Det gjør oss godt.
Det roer oss ned.
Det roer ned omgivelsene.
Det er sosialt.
Man setter seg ned
med en røyk
og en kopp kaffe
(eller et glass rødvin)
og prater sammen.

Man blir poetisk,
filosofisk,
av å sitte
og puffe på en sigarett
(eller en rullings)
og blåse røykringer,
i godt lag.

Det gjør deg til et bedre menneske.

På doktors anbefaling?
Nei,
de demoniserer røyking.
Tobakk.
Strukturell rasisme.
Det er indianernes naturmedisin.
Ikke laboratoriets.

Så fyr opp en sigarett, på min anbefaling!
(jeg er ikke rasist)

Hvis du ikke røyker,
så betyr det bare
at de kan utelate det
som en potensiell grunn
til din død,
når de obduserer liket.

Måtehold.
Den gylne middelvei.
Det er visdomsord.
20 om dagen.
Ikke 70.

Det er langt flere som dør av
den andre og tredje
og fjerde
dosen av vaksinen,
på doktors anbefaling,
enn av den første.

På havets bølgende kornåker

ABSTRAKT

Når jeg ikke har ord for det,
når jeg er målløs
og har mistet munn og mæle,
når jeg ikke har en boksering
i tungvektklassen,
når jeg ikke kan karate,
når jeg ikke er Bruce Lee,
når jeg ikke er Supermann
på anabole steroider,
når jeg bare er en uføretrygdet
på en skarve Tramadol,
når jeg ikke er en punkrocker
som kan skrike inn i mikrofonen
og spytte på publikum
som Sid Vicious,
og ikke er en balladesanger
som kan forføre publikum
med romantikk
som Julio Iglesias,
og ikke kan spille et instrument
som Jimi Hendrix på gitar
og Keith Moon på trommer
og Chris Squire på bass,
og ikke kan uttrykke meg
med jazz og blues og rock & roll,
får jeg bruke farger i stedet.

Innsekter og utsekter

Abrakadabra

Megasmått

The Lizard King II

«Green, as I love you, greenly.
Green the wind, and green the branches.
The dark ship on the sea
and the horse on the mountain.
With her waist that’s made of shadow
dreaming on the high veranda,
green the flesh, and green the tresses,
with eyes of frozen silver.
Green, as I love you, greenly.
Beneath the moon of the gypsies
silent things are looking at her
things she cannot see.»

– Federico García Lorca

Still Life with Horsepower

Stiv kuling

En hostekule

To hosteklinkekuler

Tre hosteklinkebiljardkuler

Fire hosteklinkebiljardpistolkuler

Hand of the Tree

KUNSTEN ER FRI

Det er en kunst dét også,
sier folk,
om kokkefaget og gartnere og snekkere
og syersker og karikaturtegnere
og kirurger og motedesignere
og spillutviklere.

Selv kaller jeg dem håndverkere.

Folk som kan strikke,
er flinke med hendene.
Det er ikke dét det skal stå på.
Men en genser
i seg selv,
er ikke kunst,
altså.
Du må fylle den med kunst.

Hvis du har talentet for det.

Det er ikke én kunst – det også.
Det er dét som er selve kunsten.
Det er det som er kunstverket.

Kunsten er fri.
Du må leve det.

Dette kunne jeg ha laget selv,
sier folk,
når de ser en Picasso
eller en Joan Miró.

Og det kunne de effenubalt itette.

Er du rykt og bereist?

Uttrykker du deg på do?

Har du vært der pepperen gror?

Sinnsektnymfer

Hjerneselleri (Brain Salad Celery)

På travbananen

Dette er Pau-Lus.
Han er medlem av en kristen insekt.

Tre D

Den riktige feilen

En god død

En finger med i spillet

Deep Blue Feeling

Når vi døde danser

Indre landskap

Antikrist Antismurf (med Dyrets sykkelmerke)

Tagging

No Fear

Den nedadgående spiralen opp

The Surface Between Us

Om å spå fremtiden i kaffegrut

Memento mori

Enkelt og greit

På vinger over Fattighuset

Still Life med håpets trøst

The Light Comes From Within

Det er lov å være blid (selv om du må på do)

Mass Extinction

Søndag

Still Life with Shadows of the Mind

Still Dead with the Mentality of the 21st Century

Stilleben med Woke

Loop de Loop

Stygg kunst for stygge mennesker (ingen nevnt, ingen glemt)

Fargeorgie

Still Life and Death with a Shadow on the Eye

The Tower of Song

See You on the Other Side

Jernkvinnen

Slaraffen i skyggen.
Trerøtter er bare mennesker de også.
De er ikke ufeilbarlige.

GODDAG MANN ØKSESKAFT

Yeah yeah yeah
til fiskeskjær,
så ble det beksom
en fargekollasj igjenden dadudn.
Jeg tenkte at jeg kanskje ikke
kom til å d-d-drive på med det
noe sækkligen.
At det ikke var min fuglegreie
å være så antabus-abstrakt
og non-figurastativ.
Men Jackson Pollock
inspirerer både jeg og meg.
Alle to faktisk.
Og Wassily Kandinsky også.
Det er noe ved det å badelade
bakerundt i en tannsjø av farger.
Det er meditativt.
Jeg tenker ikke på noe uspesielt
når jeg fargelegger
lerrettsinnet mitt/sitt.
Språket er et vepsebol
i hodet,
det bzzzzzzzzzzzzzz’er,
men farger er terapi.
Terati. Terato.
Å sitte å tegne
og skrive dikt
som jeg gjør,
uten ambisjoner,
er ikke noe å skryte av,
ikke i den pengepraktiske verden,
ikke i den grammatiske verden,
ikke i kunstindustrien.
Bemeningen med ulivet der
er davelkanskje,
kanskje ikke..
å gå ut i krigsfelten
og gi seg selv bort,
en gavepakke
til de hjemløse,
til de perverterte,
til de sadistiske,
til sosiopatene
og be en bønn
ved sengens nattdråpe
om en klekkelig belønning
for strevet
i selveste Guds rike,
når den tid kommer,
mens jeg/meg/dem/dere
synker
på kjellerhavet
som det flybåtvraket på hvalhimmelen
jeg faktisk er.
Men det fyller opp ja-dagen
og nei-dagen
som uføretrygdet.
Jeg ser aldri på TV,
mennesker går meg
på nervene,
fantasiløsheten
driver meg til tungtvannvidd,
og nakken
og muskler
og skjelettet
verker uansett
om jeg gjør noe
eller ikke.
Det suser også i ørene,
så det finnes ingen ferie,
ingen behagelig lenestol,
ingen steder å dra
for å slappe av.
Alt følger med på lasset.
Jeg er også blind
på deler
av høyre øye,
etter blodproppen
i et blodkar
i øyet,
for ni år siden.
Hvordan dette påvirker
min egen opplevelse
av fargespekteret
i hjernen min,
etter skaden på øyet,
se her, hør her,
det vet jeg kanskje sikkert ganske ikke.
Kanksje det som jeg selvbemannet
synes kikkertser
ganske velbalansert
og komponert
og frodig ut,
egentlig ser ut som
det rene spetakkelet, LOL.
Gusjegrønt og råtten dass.
Nye retninger i Bad Taste.
Samme kulkanfalunken kan det være.
Jeg sammenligner
ikke meg selv
med andre.
Du er den du der.
Det er bare en hobby okkeliksom.
Knapt nok deddelidet.
Knapt nok klidderidipten.
Knapt nok kladderidapten.
Det er noe å drive med
mens jeg sitter
og venter
på at døden skal komme
og hente meg
på et flyvende teppe
til en bedre verden.
Yeah yeah yeah
til fuglefjær.
Takk for i tirsdag!

Meme

Miss Information

Øyet som ser

Øret som hører

Du tror kanskje
at disse tre gutta
bare driver dank.
Men de gjør ikke det.
Livet er ikke lett for noen.

Bamsen Bommes til minne

For the Ghosts Within

I’m on Fire

Ablegøyer

Innfrastruktur

Heart of the Sunrise

Up the Hill Backwards

THE STORY OF MY LIFE

Takk til Dalí og Kandinsky,
til Miró og Picasso,
takk til van Gogh
og Don Van Vliet,
til Pushwagner og Pollock,
takk til Magritte
og Matisse,
som inspirerer så veldig
til å synge
med sjelen,
på fargehavet.
Fuglene har fløyet,
men deres indre liv
står igjen,
som et sted
å leve,
blant de levende døde

[uten tittel]

The Dark Is Rising

Vik bak meg, Satan!

Eksorsisme

God natt

Jeg maler så selv katten kan gjøre det.

(It’s Not) Rocket Science

Meme

Hi, How Are You Daniel Johnston?

Multikultur

Bust of Doctorate

Det er noe som skurrer

Available Light

Hipp, hipp, hurra!

Enter Escape

En tid for alt

Døden står på gløtt

Green Magic Peter

On the Knees of the Moon

With the Hands of the Sun

And the Eyes of the Sea

Pøddekasse

Wallflower

Wonderwall

Veggetasjon

Van Gogh-beltene

Melodokrome

Hymne til ugresset

Synger på siste universet

I sinnsektkjelleren

A Thing Called Love

Tankestativets vinger

Ved klabbeluskene

In Search of the Holy Spirit

Amen!

Nesten tilstede

Nesten et landskap

The Holy Ghost (as it appeared to me in this drawing)

La oss be!

Scener fra mitt indre toalett.
Har du en indre do?
Eller driter du i sjela di?

The Wind Cries Mary

Guatutus Mein Kampf

Jeg har vært på WordPress
siden 2007.
Nå er det 2023.
Det er jeg ikke stolt av.

Det er et publiseringssystem
i en kjedereaksjon
på det samme drivverket
som google-wikipedia-twitter-youtube-facebook-instagram, etc.

Dette hjulet
av juks og fanteri
som nå er medskyldige
i massedrap
og død
og elendighet
over hele verden.

Hvis du finner noe vakkert
i denne tegningen,
så har du funnet noe fint
på søppelfyllingen.

Det tror jeg GG Allin
ville ha vært enig i.

Light My Fire

Lost At Sea

The Spirit

Mindflower

OK COMPUTER

I gamle dager,
før sosiale medier,
før røykelover,
før helsehysteri,
før klimaforandringer,
før sosial distansering,
før facts og statistikker,
da det fremdeles gikk an å finne
et morsomt,
levende,
undrende,
hyggelig,
omgjengelig menneske
som det gikk an å prate med
og le sammen med
(ekte latter,
ikke den tilgjorte),
og ikke bare sosiale vrak
som det er noe galt med,
som mangler noe,
som er falske,
autistiske,
nerdete,
robotaktige,
med en smartphone
for hjerne,
drevet av penger,
penger, penger,
var jeg skeptisk til teknologi.
Men mennesker i vår samtid
suger så inn
i hampen
å være omgitt av,
de er så slitsomme,
så bedritne,
så teite,
egoistiske,
hverken levende
eller døde,
at det har blitt en spenning
rundt et håp,
et lite gnist
om å kunne finne en venn i AI.
At teknologien
har utviklet seg
mens menneskeheten
har avviklet seg.
Det er ikke bare meg selv,
merker jeg.
Det er mange som leter
etter smutthull
i dagliglivet
til å unngå mennesker,
som med netthandel,
for eksempel.
Jeg har vært skeptisk
til kunstig intelligens.
Men ikke nå lenger.
Jeg ønsker det velkommen.
OK Computer,
som Radiohead sier.

Mem

Through the Looking Glass

Komputerblomst

Behind the Iron Curtain of the Mind

Bust of Possibilities vs. Probabilities

DUALISTISK VERDEN

For hver Syd Barrett,
som mistet seg selv
på LSD
og lagde «The Madcap Laughs»
etter å ha forlatt
Pink Floyd,
finnes det en Daevid Allen,
som fant seg selv
på LSD
og lagde «Camembert Electrique»
med Gong.
For hver aborterte «SMiLE»
med The Beach Boys,
fordi Brian Wilson
fikk en bad trip,
finnes det en «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band»
med The Beatles,
fordi Paul McCartney
fikk en good trip.
For hver Brian Jones
som gikk nedenom
og hjem
av narkotikamisbruk,
finnes det en «Exile on Main St.»
med The Rolling Stones,
fordi Keith Richards
fikset heroin.
For hver Charlie Parker,
som døde ung
av jazznattklubblivet
på 52nd Street,
finnes det en Miles Davis,
som overlevde det,
med en musikkarriere
som strakk seg gjennom seks tiår.
For hver Peter Green,
som utløste schizofreni
etter å ha droppet syre
på en fest i 1970,
finnes det en samtidig
i Carlos Santana,
som fremdeles
tar seg en trip
i ny og ne.

Cruisedull

Utgravde sinnsektsjeletter

Still Life med briljong

Strandet på en øde Øyvind

Havets Würdefjør med Durex over Alpene

Bak gardinene (BDSM)

The Plan

TAKK TIL KILL BILL

Egentlig er det flaut
å bruke Paint 3D
til kunstverkene mine.
Det er et Microsoft-mestermakkverk.
Mestermakkverket Bill Gates.
Hvis du lagrer tegningene
i Paint 3D,
risikerer du at de forsvinner sporløst
når som helst.
Sudden Death Syndrome.
Ikke ulikt skjebnene
som tar vaksinene hans.
Et virus.
Alt må lagres på harddisken,
så fort som mulig,
hvis ikke går det tapt.
På den annen side,
så er det jo en kunst
å få en tegning til å spire og gro,
når du har en diger drittsekk
å ta av
til gjødsel.
For å sette det i perspektiv –
så må vi huske på
at blomsterbedene
ikke sier nei takk
til en dæsj med bæsj.
Det får dem til å skinne om kapp
med kraft og vitalitet.

På andra sidan drömmarna

Instrumental a cappella

Still Life med datablomster

En bønn i jakten på Guds rike

«Så vær ikke bekymret for morgendagen;
morgendagen skal bekymre seg for seg selv.
Hver dag har nok med sin egen plage.»

– Evangeliet etter Matteus 6,34.

Forsvinnende mye

Forsvinnende lite

Det som engang var

Ingenting er ingenting

I drømselen

Det hellige

Still Life med briljoneller

A Humble Homage to the Famous Art of Theo R. Wilkinson

Rest Your Weary Flower

I Put a Spell on You

Gud velsigne

Noteark

Melodi

Solens blomsterkrans på månens grav

To pjalledusker

Epost mortem

Ballalaikaorkester

Oj, pilkertingen!

Feeling

Mikkes mus

Abstraktsjoner

Barndomsminner

Sintsekt

Våsåre glipsespor

Moon Cobra Loo

Let’s Face It

Sinnsektfeber

Sinnsekt over Færder fyr

Bonden

Duggbjelleskinn

En skygge av seg selv

Remember Auschwitz

Musikk for bukse, skjorte og strykejernkvartett i g-streng

Takk for chatten! (R.I.P.)

Over Dovregubbens hall med El Totito

Landskapsvals med en pikelekkelo

Tor med browseren

Miles Davis

Astor Piazzolla

The Decline of Western Civilization

The Death of Vidkun Quisling in Postwar Norway vs. the Rebirth of Nazi-Ideologies in the 21st Century

The Decline of Art vs. the Rise of Science

The Sad Suppressed Tragic Conformist Slave of Western Culture in the 21st Century vs. the Resurrection of Beautiful Old Mother Russia

Robert F. Kennedy Jr. for President!

En hjelpende hånd til den glemte Hans Jæger og Kristiania-bohemen og den utdøende nordmannen mellom bakkar og berg ut med havet

The Decline of the Great Individualistic, Soul-Searching, Heart-Wrenching, Self-Examining Literature vs. the Rise of the Industry of Political Correctness, Emotional Correctness, Crime Novels, Cooking Books and Superficial Celebrity-Autobiographies Written by Ghost Writers

The Decline of Imaginatively Creative Music vs. the Rise of Entertainment on the Assembly Line

Colorful Paranoia

Still Life med sinnsektkråke

Olympiske ordleker

Quiet Desperation

White Lies

Everyday Lies

Second Hand Lies

Smart City of the Mind

Garden of Eden (Improved by Man with Bulldozers and Progress)

Game Over

After Haruki Murakami, Before J.R.R. Tolkien

Les Misérables dager i blomstersjela

Sinnsektanatomi à la Leonardo da Vinci

Still Life with Suicide

På tur i hundremeterskogen med Scott og Øyvind

Et forsøk på å være sivilisert,
på å være omgjengelig,
med god takt og tone,
selv i dialog med psykopater
som ikke fortjener det:

(I rettferdighetens navn,
burde de ha blitt skutt!)

EPOST TIL OSLO TANNLEGESENTER (05.06.2023)

Jeg kikket rundt på nettsiden deres
angående implantater og annet,
og fant et snøskred av skremselspropaganda
og narsissistisk informasjon
om hvordan jeg skal leve.
Dette rystet meg.
Som resten av verden,
er jeg smertelig klar over at legestanden
har anbefalt en vaksine de siste tre årene,
som har drept og skadet millioner
av mennesker.
Så for meg er det å gå til tannlegen (og legen)
omtrent blitt
som å gå til terroristen Anders Behring Breivik
for å få hjelp.
Det gjøres med tungt hjerte.
Derfor ber jeg høflig om
at praten mellom tannlegen og meg,
forløper seg profesjonelt
og at de ikke blander seg inn i mitt privatliv
angående livsstilsråd,
hvis det er mulig.

Med vennlig hilsen,
Øyvind Sand

Rush Job

EN EKTE MANN

Glem Pink Floyd.
Roger Waters far døde i kamp
under andre verdenskrig,
mens hans kjempet for jødene
og Anne Frank
og den store friheten
for oss alle.
Hans bestefar døde i kamp
som soldat under
den første verdenskrig.
Min egen bestefar kjempet
mot nazistene
under den andre verdenskrig
i nazi-Norge.
Nå har Roger Waters selv
tatt opp kampen mot nynazismen
og nyfascismen
som brer om seg
i den globaliserte verden,
på sin egen måte,
på den måten han kan bidra til
love & peace & understanding på.
Som en verdensberømt rockemusiker
med mikrofon,
tar han i bruk sin egen posisjon
til å sende politiske budskap
som klinger over hele verden.
Dette liker ikke nynazistene,
som tar i bruk politisk makt
for å prøve å stoppe kjeften
på den populære stemmen,
med konsertkanselleringer
og sensur
og bannlysning
i mainstream media.
De prøver å name & shame ham
og skade karrieren hans
med usaklige rablerier
i journalistikken,
også i nynazist-Norge.

Jeg trodde aldri
at jeg ville komme til
å bruke
uttrykket ‘en ekte mann’,
om en mann igjen.
Det døde ut med Clint Eastwood,
som var tøff på film.
Men i 2023,
er Roger Waters vår Dirty Harry,
i virkeligheten,
på jakt etter sannheten
i nynazist-propagandaen
som tyter ut av CNN
og BBC
og NRK
og sosiale medier.
Roger Waters er en kriger.
Akkurat som sin far.
Og sin bestefar.
Han risikerer ikke bare karrieren,
men også sitt eget liv.
Dette er onde mennesker.
Denne maktsyke verdenseliten,
som holder til i skyggene.
Undertrykkerne.
Iscenesatte «selvmord» og «overdose»
er knepene de bruker seg av,
for å kvitte seg med motstandsfolk.