Tikkende Trekkoppdager

Dikt og søppeldikt. Et livs- og dødsverk, mitt mestermakkverk

Dikt og lyrikk og poesi

FRELST

Og dere som er frelst
av vitenskapen.
Dere burde skamme dere
over det helvete på jord
som dere har skapt.
Men dere gjør ikke det,
fordi dere har ikke et tankeliv
som dere kan kalle
for deres eget,
dere har ikke et følelsesliv
som dere kan dele
med oss andre.
Nei,
dere er skruppelløse know-it-alls
uten skam i livet,
basert på tørre data
som dere kaller for fakta
fordi dere ikke
har undring
i hjertene deres,
i sinnene deres.
Nei,
det er et steinhjerte,
det er en steinhjerne,
som aldri har myknet opp til å tenke langt nok ute,
til å tenke
langt
nok inne
til å forstå
et fintfølende menneske
som meg.
Dere er hverken levende eller døde.
Det finnes ikke
en setning
i hodene deres
som dere har laget selv.
SKAM DERE.

– –

Å VÆRE NOE

Jeg tenker
på mennesker
som har gitt meg noe.
Og da mener jeg ikke
at de har gitt meg en sjokolade
eller en telefonlinje.
Nei,
jeg tenker på mennesker
som har noe
ved seg
utover å være
en person
som jeg må holde ut
for å komme fra a til c.
Jeg tenker
på mennesker
som jeg blir glad i,
ved deres blotte nærvær.
Jeg tenker
på fattern.
Jeg har varmere følelser
for ham
enn for moren min
og stefaren min,
fordi han ikke deltok
i oppdragelsen.
Det var ingen kjefting,
ingen irettesettelser.
Fattern
var feriene
fra skolen
på sommerlige Hvasser.
Gleden da jeg kom
med tog fra Oslo
og sorgen da jeg reiste
med tog fra Tønsberg
var til å ta
og føle på.
Alle forsøk
på å ‘bli noe’
hadde han mislyktes med.
Han var ribbet
for prakt og pryd.
Det eneste
som sto igjen
var de medfødte egenskapene.
Og de satte jeg
stor pris på.
Enkelte mennesker
blir det ingenting
igjen av
hvis du skreller
av dem
det utvendige.
Det står bare
en pengesum
igjen å arve.
Jeg er glad for at fattern
var så mye mer enn det.

mai 10, 2021 Posted by | Dikt og lyrikk og poesi | Legg igjen en kommentar