Tikkende Trekkoppdager – Art Blog

SCOTT

Til en Cairn terrier

Kjenner jeg deg, hund.
Noe du bjeffer og
jeg misforstår. En klaps
som stryker pelsen
mot hårene. Båndtvang.
Eller i døren: Halen som logrer
meg i møte, potene
tripp, tripp – voff! voff!
som leker …
kanskje med ordene:
Kjenner jeg deg,
menneske?

–

JEG VET EN HUND

Jeg vet en hund
som heter Scott,
voff-voff,
han er en terrier
av sorten cairn,
voff-voff,
vi er på tur
og sola er
på retur
nedi veien
sitter pus,
mjau-mjau,
den rusler bort
og smyger
ved et digert
bjerketre,
voff-voff,
vi sirkler
rundt og flyr
i ring
piler frem
og rygger vekk,
mjau-mjau,
den skyter rygg
og løper opp
og rundt
omkring
på stammen
til en gren,
mjau-mjau,
vi hopper hit
vi hopper dit
rundt et tre,
voff-voff

–

AVLIVING AV KJÆLEDYR

Scott var egentlig
min mors hund

En skotsk terrier
som jeg ble glad i

Han fikk diabetes
i alderdommen

og dyrlegen
ville avlive ham

før alt håp var ute

Jeg nektet plent
og han døde

av naturlige årsaker
i Guds armer

Det var flaks
for dyrlegen

for hadde hun
avlivet Scott

med sine egne
hender

ville jeg oppsøkt
hennes familie

med en øks

–

SOLFORMØRKELSE (FEMRADER)

Katarakt
av diabetes
Scott mistet synet
på slutten av livet
katarakt

.

Blind
forvirret hund
Scott lette etter
verden som var borte
blind

.

Insulinsprøyten
morgen, kveld
taklet Scott dårlig
han ble krakilsk av
insulinsprøyten

–

HUNDEN MIN

Det er tomt
på gulvet
hvor han lå

det er tomt
i gangen
hvor han sov

det er tomt
på kjøkkenet
hvor han åt

det er tomt
i skålen
hvor han drakk

det er tomt
på veien
hvor vi gikk

det er tomt
i stuen
hvor jeg sitter

Jeg er fylt
av et tomrom