Tikkende Trekkoppdager

Sonetter om bruksting

1/ ASKEBEGER

Mitt håndlagde askebeger i blåleire,
formet av en klatt i mamma ’s hage.
Ivrig spadde jeg i plenen, for å lage
et verk, fantasiens evner kunne feire.

Var skaperevnen sterk nok til å seire?
En smidig kunstner? En tafatt plage?
Til mamma var det pinlig å beklage,
min skapertrang unnfanget rottereiret.

Men her jeg sitter nå, i skriverommet,
står mitt skaperverk i formløs masse.
Stålgrå, med sneiper som er krumme.

Og jeg tørker den med varsom hånd.
Vaskes den for hardt, vil leiren flasse,
og smuldre vekk all min kunstnerånd.

—-

2/ PLATESAMLING

Vinylen spraker i gamle Beatles plater,
som fyr i peisen når stiften snurrer.
Mens cd- platen med Chopin sonater,
flyr med fjelluft uten lyd som murrer.

Er lp ’en klar for antikvariater,
der fortidsører går og surrer?
Mens techno sampler plagiater,
og samler rytmer til cd- en skurrer?

Ja, hvilken årgang skal man velge?
Den analoge? Den digitale?
Hm… jazzen kan jeg alltid svelge.

Å, jeg må tenke ut hva øret orker.
Rock? Nei, jeg velger det sakrale,
i kveld hører jeg på naboen snorker.

—-

3/ NINTENDO 64

Igjen er vi samla foran tv- skjermen,
Mario, jeg, og to av mine kamerater.
Din juksemaker! Lyder guttetermen
impulsivt fra en utmerket psykiater,

og banner som tjukke fluesvermen.
Konkurransenerver? Eller diplomater
i samla amatørteater for egobermen?
Nei da! Bare snille hobbypsykopater.

Hei! Vi bytter ut til fotballspillet,
jeg gidder ikke mere Mariotullet!
Å, en taper, skal få ballen til å trille?

Den straffen var det du som brant!
Tulling! I mål skal ballen rulle,
3-0 til meg, din kløne! Jeg vant!

—-

4/ PENGER

Lommeboka rasler i baklomma. Pling!
Og knitrer i nypressa bunker. ”Sukk!”
Når fingrene triller i blikket. Tjo bing!
En ødslet høvding på bordet. Smukk!

Og veksel tilfaller håndverket. ”Ukk!”
…Raller berta, øya ruller. Klingeling!
Ringler kassa, jeg rangler. Schmukk!
Smatter lepper, vi kliner. Dingeling!

Klirrer hjertet, senga knirker. Klask!
Klinger kropper, vi pumper. ”Ååhh!”
Runger stemmer, svetten siler. Plask!

Støter huden, i friksjoner. Ploing!
Slår gong gong, berta gisper; ”Nååhh!”
Tja…lønningsdag i drømmer? Boing?

—-

5 / MOBILTELEFON

Et trykk på tastaturet. Vips! En melding
sendt til en bekjent. Min omgangskrets?
Neppe! Kun en tjenlig tekst, lik stelling
av en overflate. Vi begge ler tilfreds.

En lønnsom, og fordelaktig strømkrets?
Selvfølgelig går saldoen ned for telling,
men, kontakter trengs – og brysom hets;
ved null respons, send en ukjent utskjelling.

I nytte av tilgjengelighet, kan fremgang
sikres i ett trykk. En å være inne med,
i smiger – konstaterer mitt engasjement.

Og overalt hvor jeg kan nås, i hytte, kro
en stille stund, kan ingen se,
(men kanskje høre) hva som faller ned i do?

—-

6 / VIDEO

Uvirksom skal jeg sige inn i sofakroken,
alene, med to filmer, og spise sjokolade.
I passiv flimmer, der øya holder koken,
hjernen slurer, unntatt i en tårekaskade.

En kveld fri for tilpasset såpekavalkade,
som underholdning i denne tv- epoken.
Endeløs serie! Sjeldent en latterparade!
Kanskje er filmen like bra som boken?

Unntaksvist, og valget er uansett gjort;
(alle bruksmuligheter, så enkelt å rote
seg inn i dem, og etterpå rote seg bort)

Et teknisk filmmirakel! Leid for å sluke
…Jeg glemte! Video er gått ut av mote,
jeg byttet til DVD, i forrige uke.

—-

7 / VEKTMANUALER

En gang i tiden var jeg skogens venn,
en jegerånd i takt med stokk og stein.
Evig vandrende, på jakt i sol og regn,
drakk mjød, og herjet hver en grend.

Finnes slektskap til slike urtidsmenn,
foran pc ’ens moderne runetegn?
Hør nå; I et studio bygges mine bein,
og pumper helse, i hver bilring igjen.

Hvor mange kilo tar jeg i benkpress?
Jeg spiser kylling og ris til daglig,
har hørt at doping gir rask progress,

men mener den slags bør neglisjeres.
Frykt for blodprøver? Ikke faglig!
Tenk om musklene punkteres?

—-

8 / SPRØYTER

Den gamle fylliken, på sistereis i bunn
av rødspritflasken. Småsnakk med seg
selv, og kanskje meg, i et kort sekund
før jeg nølte; – hei! og så en annen vei.

Losji på en benk for å få seg en blund.
Er datoen utgått på deres tørste galei?
En annen type rus har herjet en stund,
mer gusten i fjeset. Enda mere livslei.

Heroin i sprøyte, rett inn i armen.
Opprinnelig til medisinsk behandling,
i stedet brukt til å oppnå varmen

som fryser ned alt på innsiden.
En generasjons naturlige forvandling?
Jeg spør; Følger døden med i tiden?

april 24, 2007 - Posted by tikkende | Sonetter om bruksting