Tikkende Trekkoppdager

Hvordan har vi det i dag

HVORDAN HAR VI DET I DAG

Har vi det bra. Jo takk vi trives. Vi har avviklet morgenstellet
foran speilet, vi er godt fornøyd med hårets symfoni, øynenes
arrangement og hudens komposisjon i øvre c. Et mangfold av
klanger utspant seg i indre deler av fonetikken. Dagens første
sats er herved dirigert til bravur og ekstranummer for staselig
kompositorisk helhetsinntrykk. Men hvordan har vi det i dag.
Har vi det fortsatt bra. Jo takk vi trives. Frokosten inntok sine
egg på tre minutter og tyve sekunder. En skive helkorn, to og
tre i munnfuller ganger åtte pluss pålegg, til og fra to brun og
en gulost, pluss/minus kaviar delt på fire. Men hvordan har vi
det i dag. Har vi det like bra. Jo takk vi trives. Andre sats vek
fra fuglekvitter i høyre øre ved en hodevridning syttito grader
ansiktspositur aka vindusposisjon. Trolig spurvesang erstattet
av stereofonisk kranvirveldrypp, observert siden i forgår, aka
tidligere minutters venstrefokusert mono. Rørlegger vil se an
saken i morgen. Men hvordan har vi det i dag. Har vi det bra.
Jo takk vi trives, som på samme dag i fjor. Tredje sats skrelte
barken av trærne, ventet tre minutter på bussen og klokket til
slutt inn på fem sekunder spart aka trikken i fjor. Betaling av
billett, gangavstand dørene lukkes til sitteplass aka sitteplass
til dørene åpnes for avstigning, iberegnet vi ikke. Ved senere
årsoppgjør skrives svinnet av som pusterom for ikke-røykere
på selvangivelsen. Vi ønsker pauker utbetalt fra skattvesenet.
Men hvordan har vi det i dag. Har vi det mest bra. Jo takk vi
trives. Fjerde sats kommuniserte respektivt med en neger, tre
indere, to kinesere og fire kvinner. En langnesete mann av to
mindre skaftete profiler avvek fra d-dur ved å tale direkte fra
privat leveransamling. Ellers kom ingen til skade under disse
velregisserte tonesammenstøt. Sure anslag av nervøs trompet
ble raskt avverget av muntlig sordin. Men hvordan har vi det
i dag. Har vi det stadig bra. Jo takk vi trives. Ved hjemkomst
fant vi kontrapunktisk klimaks i postkassen. Etter meditative
jordomseilinger under ledelse av bussturens tubadrømmer la
vi grunnlaget for femte sats. Pausen hadde impulsivt ført oss
til erotiske kvinneplystretoner på Hawaii, Toten og Cuba. Vi
nådde holdeplassen med lystbetonte arier i mellomgulvet. Vi
skred av bussen inspirert til å tolke, analysere og improvisere
baklengs benføring i pomp og marsjtakt. Fremme ved kassen
kunne vi åpne satsens sørgelig vinterfrosne bekkesilder. Men
hvordan har vi det i dag. Har vi det bare bra. Jo takk vi trives.
Middagen spiste sine gafler og kniver iført lungemos, poteter
og slurpete tilløp til Farris. Sats av selvkomponerte promiller
sørget for melodiøse tilskudd av sentimentalitet i sofakroken.
Vi sa farvel til solen, ønsket månen velkommen, og var snart
i dypeste brumlebass. Dagens verk avviklet i kammerkonsert
for en fiolin i omskiftelige deler av fonetikken, applaus. Men
hvordan hadde vi det i dag. Hadde vi det virkelig bra. Jo takk
vi trivdes.

april 26, 2007 - Posted by tikkende | Hvordan har vi det i dag