Tikkende Trekkoppdager

Solskinnssmerte

SOLSKINNSSMERTE

Det skvetter sølepytter rundt i ansiktet mitt
skremmer en blå himmel oppover trappene
lukker det muntre fjeset inne

i en regnværsdag ingen vil åpne
med røde løpere over mørket om natten

marsjerer svarte skyer med solen i håndjern
og en nypresset bukse jeg deler med alle
i en samlet solskinnssmerte

—

SPORVEISINFEKSJON (TIDSKLEMME)

Du sitter bak/frem på bakerste rad i
bakerste vogn blant bakerstmenneskene og kjører
bakover – tilbake til utgangspunktet.
Nå må du raske på, løpe alt du makter – fremover
til neste vogn, for den kjører snart i
fra deg og nåtiden må innhentes, så
h
e
k
t
deg på, skynd deg inn midtgangen og du stanser
ved midterste rad midt iblant
midtpåtreetmenneskene
og ser i det midterste vindu midten av lønnetreet
som viser at vognen står stille
midt på stasjonen.
Nå må du henge i, jage alt du orker – fremover
til neste vogn, for fløyta går og denne vognen
trives der den står og fremtiden må rekkes, så
h
e
k
t
deg på, brøyt deg vei fremover, frem til første
plass på første klasse og du sitter foran
de fremgangsrike førstemenneskene og kjører – forover.
Nå må du puste ut, og spisse albuene – utover,
foran døren til lokomotivet, som er
h
e
k
tet

av

—

VENSTRE ØRET MOT NYSLIPT TRE

Kom ned fra de store kontorene, smale gangene
de tause blikkene
og legg vekk de høye titlene, ømme musklene
de lange timene
og dekk til de knuste knokene, støle smilene
de blodskutte øynene
og kom ut av det trange hodet, stengte tankene
de glatte ordene
og prøv å åpne de tette porene
i huden en liten stund
og legg magen på gulvet
med venstre øret mot nyslipt tre
og hør fliser som sprekker
mot trommehinnen
sammen med dunking fra raske pulsslag

—

STEMMEGAFFELEN

Hvorfor dirrer stemmegaffelen?
Den har en dyster tone.
Den vibrerer på den mørke siden av månen,
som jorden stilner etter at solen går ned.

For hva har den lyttet til?
Har den lagt øret til jorden,
i de folksomme gater, de travleste timer,
at nå har den fått nok …
Stanser ikke disharmoniske skritt opp?

Ikke de energiske som tripper
                                       nedover
                                                  trappene.

Foran de saktmodige og deres trampete gange.
Ikke hender som klapper, knapper som løsner,
børser som lader og himmelen faller til
marken.
Ikke sølepytter som plasker under hjulene,
pytt- pytt når de spruter over føttene.

Kanskje vil den gjerne stanse opp og spørre;
Kan noen stemme klaveret?

desember 15, 2007 - Posted by tikkende | Solskinnssmerte