Tikkende Trekkoppdager

Da jeg var ung

HØYT I DET BLÅ

Det knirker i døren.
En lampe skrus på.

Gardinene trekkes.
En blinkende ljå.

Gudene svarer.
Høyt i det blå.

Djevelen spør;
dagen derpå?

–

MED PÅ LEKEN

Er du med på leken
må du tåle streken
sa vi på skolen

og slåss til siste mann

Kongen på haugen
var ikke for alle

Det var noen som
gjemte seg bak systemet
og sladret til læreren

–

FIRE BRØDRE

Vi har samme far
og samme mor
og samme stefar
og samme bror
som kan hjelpe deg
med å flytte
et bord

og orientere seg
med kart og kompass
i en skog
av meninger
om alt
og ingenting
avhengig av
hvilken vei
vinden blåser

Vi prates
men har lite
å si
som er verdt
å plante
i ord

–

JEG LESER NORSKE AVISER

Jeg leser norske aviser
og føler meg full
av byller og pest

Jeg leser norske aviser
og fylles av ondskap
og løgn

Jeg leser norske aviser
og føler meg brukt
og kastet i søpla

Norske aviser
er aktiv dødshjelp

–

ALLE VIL HA BARN

Alle vil ha barn
men alle synes måten
de blir lagd på
er et griseri

Selv debuterte
jeg under
lavalder

Men hysj om det
så de ikke
sender meg
til terapi
for traumer
jeg ikke har

–

DA JEG VAR UNG

Da jeg var ung
dagdrømte jeg.

Store vyer, heltedåder.

I spissen for fanfarer sto jeg.
Og folk jublet og de sang.

Med et blunk
reddet jeg barna fra fattigdom.
Med et knips
stanset jeg alle verdens kriger.

Folk elsket meg.
Legenden. Og så en dag …
Døde jeg.

Folk gråt åpenlyst i gatene.
Omfavnet hverandre.

Millioner av mennesker
fulgte begravelsen.

Dyrene i skogen
hang med hodet.

Som jeg gjør nå.

Fordi jeg er blakk
og lister meg på tå
for skattefuten.

–

VENTEDIKTET

Det har blitt så altfor ordinært
i det siste
å starte et dikt med å si noe om månen,
derfor har hunden Scott og jeg
bestemt oss for at starten i dette diktet
skal vente til vi får flyttet
øynene og bøyd hodet
ned fra himmmelen
og plassert dem i strykejernet
som snart er varmt,
så kan vi heller ta tiden til hjelp
og løfte blikket opp igjen
og se helmånen på vår egen særegen halvmåte
når skjorta er strøket
og Scott har bjeffet og logret med halen
og jeg har gitt han en godbit
og fyllesyken min uler mot:
Ja netttopp, hva tror du?
Mot månen?
Men ikke månen…
Å nei da, for sola i morgen tidlig
skal starte diktet,
så får månen heller dukke opp
sånn på ettermidagen
når Scott og jeg sitter på trappa
og angrer på alt vi ikke kan huske å ha gjort
men som vi sikkert har gjort allikevel
og er derfor ingenting å angre på,
så får vi bare håpe
at finværet holder seg
og ikke må skrives om
til regnvær
i forrige linje

–

BARNA DERES

Vi sitter tre ungkarer
på en uterestaurant
i Oslo sentrum
og ler og røyker og drikker øl

da en far og hans to guttebarn
kommer gående forbi
og stanser

og gir oss huden full
for sigarettrøyken
som siver på hans
to barn
(og han selv)

og hvordan øl
har gjort oss beruset
og skadelig for barna hans
som ser oss
«sitte der og prate tull»
som han sier
i fullt sinne

før de går og vi bare sitter der og—–

–

RØYKING

Fattern
som jeg kalte han,
skilt fra muttern
på grunn av alkoholisme

Jeg vokste opp
med han
i ferier,

brennevin og Blå Strek,
var der alltid

Folk sier nå
at unger skal skånes
fra røyken

i barnehagen
på lekeplassen
i hjemmet

De traumatiserer
sommerminner
om en fin fyr,
en fin far

som døde da
jeg var 17

–

I PROMPELAND

I prompeland, i prompeland
promper folk så godt de kan
i ensomhet, på jobb, til fest
alle vil gjerne prompe best

I prompeland, i prompeland
promper folk så høyt de kan
av sorg, med glede, i protest
alle vil gjerne prompe mest

I prompeland, i prompeland
promper folk så langt de kan
fra nor til syd fra øst til vest
dør alle folk av prompepest

Å prompeland, å prompeland
ble prompet opp til ødeland
men som i alle bønner flest
finnes det en prompeprest

–

DET FÅR DAGENE TIL Å GÅ

Han er heldig som har en jobb, sier han.
Han står opp til samme tid hver dag.
Fakturerer, spiser lunsj, fakturerer.
Sliten. Gleder seg til å komme hjem.
Til samme tid. Gjøre de samme rutinene.
Spise middag, vaske opp, slappe av foran tv.
Han er heldig som har et hjem, sier han.
Forbereder morgendagen. Gå på jobb.
Gleder seg. Gjøre de samme rutinene.
Fakturerer, spiser lunsj, fakturerer.
Det får dagene til å gå, sier han.

–

FØDT I NORGE

Å være født i Norge
som jeg er
og ete deres importerte
mat-lignende produkter
fra Rimi og Coop-butikker
og lytte til deres
forenklede Amerikaniserte
populærkultur
er en selsom opplevelse

Jeg sier ikke
at jeg er intelligent nok
til å leve med særpreg
men den kommersielle
Wall Street-kulturen
kan de ha for seg selv

Jeg spiser det jeg får

–

DEN DAGEN (DEN DAGEN)

Tygd
og spyttet ut
spreller tunga,
gisper – jeg!
Et lite ord
som prøvde
å være en hval
i en gullfiskbolle
hvor verdenssorgen
eksisterte i en boble
av raserte
tsunamistrender
for å slippe
og høre
akkurat din pust
surkle rundt
i en pytt
av sjøsprøyt
og havsnød

februar 17, 2008 - Posted by tikkende | Da jeg var ung