Tikkende Trekkoppdager

Billeddikt IV

Trerot med stamme og greinverk

*

DEN REFUSERTE

Disse diktene dine, sier de,
de er ikke gode nok til å bli utgitt,
de gir ikke mening,
så hvorfor skriver du dikt?

Mulig det, sier han,
men snører jeg kvaliteten på egne dikt
som lisser i skoene
har føttene en skaperglede å snuble i.

Uten diktet sitter meningsløsheten
bare som et fremmed ansikt
foran tv-skjermen.

*

VI

Vi som gjemmer oss
i øyenhulene.
Vi som går på tærne
i kjøkkenhagens håndtrykk.
Vi som trives
med å plukke kjøttpudding
i glassåkeren.
Vi som hører fuglebrystet
som vaker
i ditt ansikts fiskegarn.
Vi som kommer
med taushetens sentrifuge
og forsvinner
over havets epleskrott.

*

Selvportrett

*

POLLOCK LUNDELL

Jeg satt
og kikket på malerier av Ulf Lundell.
På internett, that is.
Google-bilder.
Og på hjemmesiden hans.
Noen kritikere sier at det bare er kladderier.
Kanskje har de rett?
Jeg vet ikke.
Det bekymrer ikke meg.
Jeg er ikke kunstkjenner.
Men jeg liker kunsten hans.
Jeg synes maleriene hans er kule jeg.
De skaper assosiasjoner
i sitt kaotiske splætter-uttrykk.
Det et litt sånn street art,
på grensen til tagging
og hærverk.
Hvis du forbinder Ulf Lundell
med vakre ballader
som «Õppna landskap»
og «Kärleken förde oss saman»,
så har du kanskje ikke tenkt
så nøye over
at han har
en pønkrocker i magen.
Men hvis du hører på låter som
«Arrad & bränd»
og «Skiten vinner»,
så tyter råtassen og rockerebellen
og protestsangeren frem
mellom rillene.
Jeg assosierer kladderier
med for eksempel
å sprute maling på lerretet
med penselen.
Male i vildensky.
Og la penselen gå.
Skikkelig free art, liksom.
Ingen naturtro sperrer.
Ingen faste former.
Abstraksjoner.
Dette må jeg prøve,
tenkte jeg,
i Paint 3D!
Men det viste seg
at det ikke var så lett å sprute
med musepenselen
på det digitale skjermlerretet.
Jeg ga det allikevel
mitt beste.
Det som begynte som en Lundell,
endte kanskje mer opp som en Pollock?
For sikkerhets skyld
har jeg kalt kunstverket Pollock Lundell.
Prisantydning:
100 millioner kroner og 50 øre.

*

Høyvind og Gøyvind

*

TIDSÅNDEN

Jeg reposter denne tegningen
fra billeddikt I.
Men uten diktet.
Jeg har nok tegnet mitt eget Skrik.
Selve tidsånden.
Og når jeg sier tids->ånden,
så tenker jeg ikke på åndelighet.

*

Knudelutter

*

En knudelidutt

*

Dudeliknutt

*

Engangsknudelutter

*

Langtvannsknudelutter

*

Knulledutter

*

Pablero Pikassen

*

Fyrer du opp en røyk
på et offentlig sted
hvor det er barn,
får du beskjed om å gå og gjemme deg
bak et tre
eller et hushjørne
av hensyn til barna
og foreldrene deres.
Når mor og far
og barna deres
er på shoppingrunde
på senteret,
må alle som ikke har dusjet
den dagen,
skygge banen.
Vi kan ikke bare stå der
med bustete hår
og skremme barna deres.
Vi må leve for barna -> dine.
Vi må gi det barna dine vil ha.
Når mor og far
er i byen
med barna sine,
må fulle folk og narkomane
og uteliggere og tatere
og langhårete hippier
gjemmes bort,
av hensyn til mor og far
og barna deres
og barnebarna.
Når vi først skal leve for barna -> dine,
så synes jeg at vi skal ta-den-helt-ut
og tilfredsstille barna skikkelig.

BARNEDIKT

1

Jeg sitter
bak en
blomsterpotte
i vinduet.

Og ser
en jente
i miniskjørt
og musefletter
ute på veien.

Kanskje 7…
Kanskje 6…

Jeg får stå
mens jeg vanner
blomstene
og reiser meg.

2

Jeg står
med hageslangen
i hånden
mens jeg
tenker
på Berit,
en jente
på 8 år
og spruten
hun fikk
i ansiktet.

3

Jeg kommer nå,
sier jeg til Lise.

Hun ligger på sengen
og har nettopp
fylt 10.

Men ikke si det
til noen,
legger jeg til,
idet jeg går
forbi.

4

Hun trenger ikke
å be meg komme.

Jeg går
med en gang,
når jeg ser Trude
leker.

Hun er bare 9 år,
men allerede en
tryllekunstner
med hendene.

*

Tomme øyeblikk

*

Postmusknudelutter

*

PICASSO DALÍ

En liten hyllest
til Pablo Picasso
og Salvador Dalí.
To store kunstpersonligheter.
To særegne malere.
Jeg digger dem.
Cubist-tegningen
bla kanskje ikke så veldig Picasso,
den ble litt småvill i trynet,
litt vel kantete,
mens Picassos cubistansikter
er rare og fordreide
men allikevel
ganske sensuelle.
Jeg har kanskje ikke
så mye sensualitet i meg?
Vel vel,
jeg synes det ble ganske bra
for det, jeg.
Det er ingen penger
eller anerkjennelse i
å være trygdekunstner,
men jeg kan skrive og tegne
akkurat hva jeg vil.
Jeg har ingenting
å tape.
Ingenting å vinne.

(P.S. Når jeg sier
at det er en liten hyllest,
så mener jeg ikke at tegningen
ikke er genial
eller at det ikke er
et kunsthistorisk mesterverk,
jeg prøver bare å virke
litt beskjeden.)

*

SEXBOMBE

Da jeg begynte
på denne tegningen
var det meningen
å skrive et bombe- og drapsdikt,
litt sånn kill all the world
type anti-poesi,
akkompagnert
av en bombetegning.
Jeg har mye slagg i meg.
Jeg innrømmer det.
Mye styggedom
som vil ut.
Aggressive tanker.
Motkultur.
Jeg bruker diktet
til å behandle det.
Om det blir uleselig,
er ikke det så farlig.
Jeg skriver ikke service-dikt.
Dette er utgravninger
av sjela.
Og usjela.
Men i stedet
endte det opp
som en sexbombe,
jeg vet ikke hvorfor.
Ett eller annet sted
på veien
ble det til noe annet
enn det det begynte som,
og det var kanskje like greit?

*

DENDRO PRIDE

Det er gay pride måned.
Men det finnes
et dusin
undervurderte
og mer originale seksualiteter
der ute
enn straight eller gay
på samlebåndet.
Noen må peke
på noe annet
enn det alle andre peker på.
Hvis ikke
blir alt
så småborgerlig.
Derfor en barket hyllest
til dendrofili.

*

Å

Jeg kalte tegningen Å.
Kan du tenke deg hvorfor?
Det er fordi det er den siste bokstaven
i alfabetet.
Er ikke det spennende?
Hadde du turt å gjøre noe sånt?

*

Vi tenner et stearinlys i nattens skjelvende brødfjøl!

*

I blomsterpottekneet

*

Det har blitt så politisk korrekt
i det siste
å være vegetarianer.
Men jeg vet ikke
om vegetarianisme
gjør mennesker
snillere
enn de er?
Det føles litt hyklerisk
når skruppelløse forretningsfolk
selv synes at de er snillere
enn andre folk
fordi de er vegetarianere.
Løver og tigre
spiser rått kjøtt,
de jakter ned byttet
og dreper det.
De spiser elefanter,
for eksempel.
De er rovdyr.
Jeg digger elefanter.
Men også løver.
Denne verden er dualistisk.
Og motstridende.
Av natur.
Hva med deg?
Liker du dyr
selv om de spiser dyrekjøtt?
Hva med kannibaler?
Liker du mennesker
selv om de spiser menneskekjøtt?
Unnskyld meg
for den skrotete tegningen,
det er ikke et pent dekket bord,
men jeg var så sulten
da jeg lagde den.
Bon appétit!

BLODIG ALVOR

Jeg svingte øksen min og kappet løs
kvalitetsbevisst og seriøs
med god oppdragelse og dyp respekt
for offerets intellekt

Jeg kappet armene på høyt nivå
nokså vanskelig å forstå
men tankevekkende til refleksjon
i skulderbladene med presisjon

Jeg svingte øksen min og kappet løs
merket offeret var blek og frøs
jeg spurte hyggelig av empati
om mannen led av anemi

Jeg kappet nesen av på høflig vis
sa beklager at jeg slapp en fis
rød i kinnene og meget flau
luktet kjøkkenet av magesjau

Jeg svingte øksen min og kappet løs
for offeret var muskuløs
med dannelse og smak og yacht
en bordeaux og entrecôte

*

Postitnissen

mars 20, 2022 - Posted by tikkende | Billeddikt IV