Tikkende Trekkoppdager

Det er en fin dag å leve

Et barn er født i Betlehem.
Det er jul
og familien Nilsen
har pyntet treet.
Snøen laver ned
og i vinduet lyser stjerna.
Barna i nabolaget er ute
og lager snømann.
I sengen ligger
deres to måneder gamle datter.
Mor og far
har kjøpt en bamse,
det er Heidis første julegave,
men når pappa løfter
den lille babyen
opp fra sengen,
så våkner hun ikke.

Det er en fin dag å leve,
det er en fin dag å dø.

Ute skinner solen,
det er endelig vår,
og inne sitter Reidar.
Fuglene kvitrer i trærne,
men han hører dem ikke,
for han sitter med hodet i hendene.
Krokusen blomstrer så vakkert,
de lukter så godt,
men han ser dem ikke,
for tårene triller.
Livet har gått ham så imot.
Han tar barberbladet
og snitter pulsårene
på langs.

Det er en fin dag å leve,
det er en fin dag å dø.

Det er sommer, sol og sang.
Turid og Lene
skal på stranden.
De er bestevenninner
og gleder seg til å sprade lettkledd
omkring
i bikinien
og base i sanden
og bade i bølgene.
Skravla går
når de svinger inn
på parkeringsplassen.
Petter og Erik
skal også på stranden.
De er også bestevenner.
Petter står og venter på Erik
som skal plukke ham opp,
men han kommer ikke.
Da Erik svingte av
ved motorveien,
kolliderte han med en trailer.

Det er en fin dag å leve,
det er en fin dag å dø.

Et sirkus av farger om høsten.
Det er kjøligere,
med frost i pusten,
nordavinden kjennes,
men gamle Lars har tatt på seg
en tjukk genser
og sitter på verandaen
med en kopp kaffe
og hører på regnet
som trommer mot taket.
Han ser en elg som går og tusler borti skogen.
Han må bare smile,
akkurat da han kjenner
et stikk i brystet
og mister bevisstheten.

Det er en fin dag å leve,
det er en fin dag å dø.

august 1, 2022 - Posted by tikkende | Det er en fin dag å leve