Tikkende Trekkoppdager

Dikt og fanteri

ET UFERDIG DIKT

Natten svale kna

—

ET DÅRLIG DIKT

Diktet er
en prompestilk

En blomstrende
diaré

Og svale dufter
av oppkastnektar

—

ET DIKT

Hva skal jeg gi deg?
Et dikt som utsikt fra Holmenkollåsen
med ord som harde forretningsmenn
i kyniske dresser?
Eller skal jeg plante et blomsterbed
med roser i ansiktet mitt
og si at piggene holder nettene våre
på avstand?

Og hva med dagene
når ordene mine er myke babyrumper
i alt for store bleier?

Og jeg sier til deg;
– Himmelen gror ikke under føttene mine
men stjernene henges opp hver kveld
og sammen kan vi plukke dem ned.

—

ET SKRIVETØRKEDIKT

Er det meningen
at seksualiteten
i et skrivetørkedikt
rir på kameler
gjennom setningene
med et kondom
rundt ordene
og bytter ut oasen
med en homobar?

Hva om lakk og lær
går amok
i tastaturet
og løper fra hore
til hallik
etterfulgt av
pedofile, nekrofile
og avsagde hagler
på jakt
etter snabler
og mus?

Hvor ble det av
ørkenen da?

—

ILLUMINATI (av medlem nr. 999)

-en parodi over konspirasjonsteorier på internet-

I 2018
er det 1984

Om noen skarve måneder
som vi har forberedt
siden 1945

Året da Hitlers
guddommelige ånd
vil reise seg
fra bunkeren

og igjen regjere
med stødigere hånd
og uten feilene
fra forrige prøvelse

Vi har nådd våre mål
så langt

i kraft av Satan
som kryper inn
i fortapte sjeler
gjennom populærkultur

Verdensledere
som vi har vasket rene
med våre puritanske hender
i deres nyoppredde hjerner
er på plass

og mange navn
kan strykes av
på ofringens
bål

av kjente
og mindre
kjente

som er iført
selvmordets
forkledning

av Pizzagate

Igjen skal
konsentrasjonsleirene
skinne
med en teknologi
som er vår gode venn Satans
gave
til Illuminati

og niggers og kikes
og gooks og shitniggers
og sand niggers
og hvite trash som trosser oss
og vårt totalitære mål

vil tilintetgjøres

Leve Illuminati-triangelet!

—

PRATEDIKT

Ja en får prate
litt igjen
det blir jo med
seg sjøl
men det er en jo
vant til
en blei jo ikke
født i går

Når en er liten
så er en jo bare folk
en er ikke unger
det er bare voksne
som sier det

De lærer deg disse båsene
og putter deg inni en
og når en er voksen
så er ikke folk
folk lengre

Nei de blir det de
driver med
en snakker sammen
gjennom titler
og status

Egentlig snakker en
ikke sammen
i det hele tatt lengre
en snakker over
under og forbi
hverandre

En prater for å
få det som en vil
nettverk og sånne ting
folk som er på
bølgelengde

Det holder ikke
å bare hete
Geir og Astrid lenger
hva er du for noe
spør dem
hva driver du med

Og er du tynn i svaret
skulle du ønske
at du aldri var født

—

HEI OG HA DET!

Det frister ikke
å være sosial

Når det er et ork
å prate med mennesker

Jeg synes de er dumme
og uærlige

Med mer selvtillit
enn de har evner

Og jeg mener ikke
at jeg er bedre

Bare at jeg ikke
kan stikke av
fra meg selv

—

DEBATTINNLEGG

Det blir for dumt!

Om folk var modige nok
til å være så dumme som de er,
tror jeg verden hadde blitt et bedre sted.

Folk drar standarden ned
med sin grandiose selvfølelse.

Det får ikke blitt dumt nok!

—

DIKT OG FANTERI

Jeg liker ikke Bølla
han er en jævla kødd
han trur han er en flottings
men blikket hass er stygt

Han snakker om seg sjøl
som om han var en gud
og hadde no’ å by på
til andre enn han før’ på sjøl

Han syns han er så jævla flink
en besteborgli’ faen
som ikke kan no’ annen dritt
enn bare værra konformist

Han rakker ned på sliterne
og finner demmers feil
og trur han sjøl er perfekt
for det ække feila hass

Bølla er en jævla kødd
det ække’n kjeft som liker’n
det skjønner’n ikke sjøl
og det er feila hass

—

EN SKRIVEØVELSE

Jeg flørter
med min babe
og kniper henne
i rumpa
med en avbitertang.

Så så, min kjære,
sier hun,
og gir meg en klaps
på skulderen
med en kniv.

Vi elsker
på en spikermatte
og klemmer hverandre
halvt i hjel.

Kyss er for to,
kyss meg
i ræva.

—

DIKTENE MINE

Jeg skriver
diktene mine

Jeg sier ikke
at de er gode
eller at de
blir lest

Men jeg sier
at de har mine
fingeravtrykk

Og de står der
svart på hvitt

Jeg har
hatt jobber
men jobben
har ikke
mitt ansikt

Ansiktet
er jobben
som skal
gjøres

Om jeg slutter
å skrive
står diktene
i mitt navn

De kan
viskes ut
eller ikke
bli verdsatt

Men bare jeg
kan skrive
dem

—

JEG SKRIVER DIKT

De snakker
så det høres
ordene
smeller
som krigene
de nevner
ruller
av gårde
som tanks
plutselige
katastrofer
ordene
flommer
for sult
under solen
blekner
for død
under månen
samtalen
triller
og ordene
som tar
munnene
med seg
til havet
på den andre
siden av
øynene

mars 27, 2010 - Posted by tikkende | Dikt og fanteri