Tikkende Trekkoppdager

Dikt og søppeldikt. Et livs- og dødsverk, mitt mestermakkverk

Utdaterte dikt

LIVET

En ny plate, en ny LP,
en ny CD,
en ny remix, en ny remaster,
en nyutgivelse,
et nytt format,
en ny artist, et nytt band,
en ny sjanger,
en ny bil, en ny garasje,
et nytt kjøkken,
nye gardiner,
et nymalt gjerde,
en ny TV, et nytt TV-program,
en ny film, en ny serie,
nyhetene på NRK,
en gammel leilighet
som trenger en fornyelse,
en nyoppusset stue,
et nyrenovert bad,
en ny mobiltelefon,
en ny jobb, nye venner,
nye klær, nye sko,
en ny kjæreste,
en ny ferie, en ny by
i et nytt land,
en ny frisyre, en ny farge,
en ny smak, en ny matrett,
nye meninger,
et nytt bankkort, en ny kode,
en ny ID, et nytt pass,
et nytt liv, en ny begynnelse,
et nytt kapittel
i en ny bok,
et nytt språk, en ny vinkel,
nye forfattere, nye lesere,
nye kombinasjoner,
et nytt barn, en ny hund,
en ny katt, en ny dusj,
nyvasket undertøy,
en nystrøket skjorte,
en nybygget hytte
ved havet,
en gammel hytte
på fjellet
som trenger en fornyelse,
en nyrenovert utedo,
et nyoppusset soverom,
en ny peis, et nytt tak,
en ny morgen
på nye stier,
med nye ski, nye staver,
et nytt trengingsstudio
med nye apparater,
en ny internettlinje

~

FREDAG 18. MARS 2022

Synene tiltar.
Hallusinasjoner
om morgenen.
Jeg er ikke på noe antidepressiva nå,
så jeg kan ikke mistenke
dem heller.

Jeg våkner opp i et zoo
med maximum dyreliv
på soverommet.

Det er ikke bare spurver
og flyndrer og husmus lenger,
på gulvet,
på veggene,
i taket.

Det er rare fuglefisker
og mennesketroll
og trompetkatter
og potetgriser.

De kommer nærmere
og er mer beveglige.
De står ikke bare der
i en statisk positur
og ser på meg.

Da jeg slo opp øynene i dag,
lå det en sverdfisk
og svømte over magen min
i tussmørket.
Da jeg prøvde å fange den med hendene,
dykket den ned
i magen min
og forsvant.

Det har ingenting med drømmene
om natten
å gjøre.
Jeg kan våkne til fugler som flakser
rundt meg
i sengen,
etterfulgt av
en fugleløs drøm.

De forsvinner
som dugg for solen
når jeg kvikner til.
Men det varer lenger nå.

Kanskje man blir seigere
i oppvåkningsfasen
etter hvert som man blir eldre?

Dette høres kanskje sprøtt ut,
men husk at du tror på penger
og på lykken
og på Covid-1984
og på klimaforandringer,
fordi du er pålagt av myndighetene
å tro på det.

Jeg lager
i hvert fall
mine egne hallusinasjoner.

~

20.03.2022

«Isn’t it enough that the eejit BONO goes and hobnobs
with the oligarchs at DAVOS every year
without getting the eejit Nancy Pelosi
to foist his shitty poem on us?»

– Roger Waters på Twitter
om Bonos diktkliss om Ukraina-krisen.

Hvis jeg forstår ham riktig
(og det gjør jeg sikkert),
så støtter ikke
Roger Waters
en russisk invasjon
av Ukraina,
men han støtter ikke nazijøden (sic) Zelenskyy heller.
For å si det litt poetisk!

~

NORSKE ALBUMKLASSIKERE

Det er klart
at det er et kjempeløft
av Christer Falck
å starte denne albumserien,
men på den annen side
så burde mange av disse platene
ha vært tilgjengelige
på LP og CD
og strømming
til en hver tid
siden de ble utgitt
første gangen.
Dette er norsk musikkhistorie.
Jeg tror ikke
at jeg vet om et annet land
i verden
som glemmer sin egen kultur
fortere enn nordmenn.
Allerede på 90-tallet,
meldte jeg
plater fra 60-tallet
savnet,
med The Beatniks, The Vanguards,
Dream og Public Enemies, etc.
men fikk streng beskjed
av platebransjen
at det ikke ville være av
interesse for noen
med nyutgivelser.
Tretti år senere
har altså dét
blitt en sannhet
med modifikasjoner
og crowdfundingen
av albumene
har tretten tusen følgere
på Facebook.
Så jeg gjentar..
at det er et kjempeløft
av Christer Falck
å starte denne albumserien,
men likevel
har jeg mest lyst
til å takke musikerne
bak produksjonene
som har levd
og pustet
sin kunst
på scener
og i platestudioer
Norge rundt,
så jeg kan sitte
i stolen
foran stereoanlegget,
hjemme i stuen
og -> endelig
høre på det.

(P.S. Jeg legger til
en snurrebassblomst her,
en hel blomsterbasseng,
så vi får litt poesi
inn i diktet.)

~

VIRTUE SIGNALLING

«Jeg hadde ikke noe annet valg.»
Det var Putins beskjed til verden
da han trappet opp militariseringen av Ukraina,
24. februar 2022.
Med et ‘Jeg’, og ikke et ‘Vi’.
En spotlight på Putin.
Politikk.
«Av-nazifisere»,
forklarte Putin,
uten å utdype.
Så kommer dreiningen.
Sting er på banen med en gjenoppfrisket versjon
av 80-tallsschlageren «Russians»,
med setninger som «I hope the Russians love their children too».
Og Vesten henger seg på og dikter videre:
«Ja de jævla russerne, de bryr seg faen ikke om barna,
de bryr seg bare om barneporno.»
Så kommer Pink Floyd på banen
med «Hey Hey Rise Up» (feat. Andriy Khlyvnyuk of Boombox)
og en video som begynner
med denne teksten på skjermen:
«On 24 February 2022, Russia Invaded Ukraine.
BoomBox singer Andriy Khlyvnyuk ended his US tour
and returned home to Kyiv to defend his country.»
Og som et voilà
er verdenspolitikken
ute av debatten.
Nå handler det bare om russerne
som invaderer
og voldtar
og plyndrer
og dreper.
Et rottehull av et drittland.
Kommunister.
En ukultur.
Déjà vu.
Vi er tilbake på 80-tallet,
med demoniseringen av russere
som undermennesker,
pusset opp for en ny tid
med nedlatenheter
på vegne av seg selv
og sitt eget speilbilde
som et Vestens dydsmønster.
Det er velmente sanger.
Ment som veldedighet.
Pengene går til Ukraina.
Uheldigvis,
så bidrar de også til å brolegge veien til helvete med gode hensikter.

~

LANGFREDAG 2022

Jeg leser Det kommunistiske partis manifest
av Karl Marx & Friedrich Engels,
oversatt fra tysk
av Leif Høghaug
i 2016
og første gang utgitt i 1848.
Den inngår i prosjektet mitt
hundre bøker
jeg må lese
før jeg dør.
Den er bare på 69 sider.
Jeg tenkte allikevel
at dette ville bli
et seigt helvete.
En tørrmunnet ørken av politikk.
Men det er jo faktisk reine pageturneren.
Jeg er overrasket over lidenskapen
i språkbruken her,
som driver meg fremover.
Jeg har hørt om kommunisme
siden barndommen,
den demoniserte versjonen.
Mao, Stalin, Lenin,
Sovjetunionen,
som gjerne blir nevnt
som eksempler
på hvor galt det kan gå.
En feilslått ideologi.
Det fristet meg
å lese denne boken
for på den måten
å gå tilbake
til kilden.
Det som slår meg,
er hvordan det kommunistiske manifestet
minner meg om den moderne politiske korrektheten.
Derfor slår det meg også
at kommunisme
egentlig aldri har eksistert.
Det er bare preik og taler
om rettferdighet
som mennesker
ikke er i stand til
å sette ut i livet.

~

KONSPIRASJONSREALISME

«You use lockdowns to get people vaccinated.»

– Anthony Fauci, 15. april 2022

Selv om du lever av å juge,
så presser sannheten seg frem
som dråper av sitron
i øynene dine,
som ikke blinder deg
men som urovekker sansene dine
til øyeblikk
av aha-opplevelser,
som en lege
med håndlaget
til en torturist
som dytter otoskopet
rundt i øregangen din
med en makt
og et ubehag
til at drittungelegen
ikke er til å ta feil av,
for de
som har ører å høre med,
for de som har øyne
til å se med,
for de som har et sanseapparat,
som ser og hører
selv om du er blind
og døv.

~

PÅSKENØTTER

Hvis det er et hull
i veien
på en høyt trafikkert vei,
sier ekspertene
at det må man regne med
at det blir
på en høytrafikkert vei.

Hvis det er et hull
i veien
på en gammel kjerrevei,
sier ekspertene
at det må man regne med
at det blir
på en gammel vei
som ikke brukes lenger.

Hva sliter mest,
å bli brukt
eller ikke å bli brukt?

~

FREDAG 29. APRIL 2022

David Icke er 70 år!
Jeg pleier ikke å feire bursdager,
ikke engang min egen.
Jeg er ikke rare greiene
å feire.
Men sinnet hans
og intellektet hans
er så levende,
så lekent.
Det er et villnis,
en blomstereng.
Det spirer
og gror.
Det har ikke blitt temmet
av konformisme.
Det har ikke flatet ut.
Det er ikke normalisert
til en firkant.
Det skinner av ham,
en aura.
En syvårings undring
iblandet sytti års livserfaring.
Jeg digger
å høre på han snakke
og reflektere
og utbrodere
når alle synapsene
fyrer av
i hodet hans.
Det er hele universet
sett med hjernekikkert.
Det inspirerer meg
til å skrive dikt
og tegne
og være kreativ
og særpreget
og tenke for meg selv.
Det er ikke mange mennesker
i denne verdenen,
som jeg kan si det om.
Det er heller omvendt.
Jeg må flykte
hals over hode
fra verdens brysomhet
for at de ikke skal ødelegge gledene mine.
Derfor dette bursdagsdiktet.
Hipp hurra!

~

SMAK OG BEHAG

Det er gøy å sparke ball
i diskusjoner om rund og flat jord
på YouTube.
De som følger vitenskapen
tåler ikke å bli motsagt.
Da er du en vitenskaps-fornekter.
De sparker ikke ball.
De sparker motstanderen.
Ganske religiøst, spør du meg!
I menneskeverdenen,
hvis jeg fremmer
en plate med musikk
som jeg mener er ordentlig bra,
får jeg høre at det bare
er min smak
i musikk,
hvis jeg står på barrikadene
i politikk,
får jeg høre at det bare
er min mening
om saken,
hvis jeg sier at det var et helvete
å gå gjennom skjærsilden,
får jeg høre at det bare
var min opplevelse
av situasjonen.
Og her
spiller jeg
ballen tilbake:
Noen liker en rund jord
og andre liker den flat.

~

17.-18. MAI 2022

Overraskende sommervær.
Dommedagsprofetene
står nok i kø for å erklære katastrofe.
Selv har jeg ikke vært ute
og gått
siden september i 2021,
så jeg setter stor pris på solen
og varmebølgen.
Litt ekstra vrak
i kroppen
etter en stillesittende vinter
med mye bevegelse
i hodet
og i sinnet,
ruslet jeg ut av døren
og mot stien
og tenkte at hva er det kommunen
har gjort i år
som kommer til å irritere meg.
Og sannelig min nesehatt.
Akkurat ved starten
av stien
mot jordet,
har det stått et dødt enslig tre.
Jeg vet ikke hva slags type,
men det var svært vakkert
i sin nakenhet,
nesten forsteinet
der det sto med sitt nettverk
av greiner
som et spøkelse av sølv
i soloppgangen.
Og jaggu har de ikke kappet
det ned du,
siden forrige høst.
Det lå i en haug av kvister
og trestubber
på bakken.
Jeg ser det for meg;
kommunen
som sitter på møterommet,
konformistene,
de drøfter dette treet,
med høy prioritering
på budsjettet,
dette døde
enslige treet,
som står der
og provoserer dem.
Så sender de
en lavtlønnet polakk
med motorsag
for å kappe det ned.
Jeg kan tåle
dårlige leger
og tannleger
og frisører.
Det er bare meg
de behandler.
Men når du ikke skjønner naturens egne kunstverk.
Da er jeg nådeløs.

~

LØRDAG 21. MAI 2022

Igjen håper folk
at det er over.
Men det er den nye normalen.
Den er godt planlagt.
Den er designet for å bli.
På grunn av et virus
som hjemsøker verden,
år etter år?
Nei,
du er ikke mentalt tilbakestående.
Du har en hjerne.
Og den virker.
Du er intelligent.
Du vet at det ikke finnes noe virus
i menneskehistorien
som oppfører seg sånn.
Det er en komputersimulasjon.
Koronavirus er overalt.
Det er naturlig
å leve med,
naturlig
å dø av det.
De har laget et skrekkscenario
i sine syke helsesinn,
for å rettferdiggjøre vaksinen.
De har til og med
stjålet tuberkolose,
som er en bakterie,
men som har de samme symptomene
som Covid-19 = forkjølelse, influensa, lungebetennelse, etc. etc.
Folk dør av feilbehandling,
for å rettferdiggjøre
en pandemi.
Dette er dommedag iscenesatt.
Dette er den nye peanøttverdenen,
i den nye peanøtthjernen.
Vitenskapsfanatisme.
Konformisme.
Uniformisme.
Et konstruert problem.
Samtidig med pandemien,
raser krigen mot rasisme
ved Black Lives Matter
og krigen mot Hate Speech
i sosiale media.
Klimaforandringer.
Vi må stoppe
denne feilinformasjonen.
Dette er ikke for helsen din.
Det er for å tukte deg.
kontrollere deg.
Holde deg nede.
Vi har sett dystopia før,
i historien.
Psykopater.
Det ender ikke vel.
I skrivende stund
er Shanghai
i Kina
i lockdown
med 29 millioner innbyggere.
I Afrika
har det dukket opp
to nye
subvarianter av Omicron.
I Amerika
er smitten stigende
og munnbind gjeninnføres
i Apple-butikker.
Apekopper
er den nye dilla.
Det er bare et spørsmål om tid
før søppelet er tilbake i Norge
med full spykraft,
før søppelet i Helsedirektoratet
og Folkehelseinstituttet
igjen fyller mainstream media
med kloakken som de er.
Og der er vi ved kjernen.
Disse menneskedassene
er smittsomme.
Enn så lenge
er folk
igjen (og igjen)
i tilbake-til-den-gamle
normalen modus.

~

POPULÆRKULTUR II

Du må ha noe helt spesielt
for å bli rik og berømt,
sies det.
På skolen
var det bølla
som var den mest populære.
Jentene beundret ham
og støttet ham
i tykt og tynt
av mobbing
og guttene drømte om
å kunne skryte av
å være bestevennen hans.
De elsket bølla
og hatet den bøllede.
Jo sterkere
og mer bøllete
bølla var,
jo mer populær ble han,
og jo mindre
og svakere
den bøllede ble,
jo mer foraktet
og ensom
ble han.
Sjefer,
politikere,
myndigheter,
forretningsfolk,
karrierepsykopater,
narcissister,
celebriteter..
Fra skolegården
til verden
i sin kalde hånd.
De absolutte slimklyser
og drittsekker
i sentrum
av denne verden,
som de eneste
som de godhetsromantiserte
såkalt vanlige mennesker
gidder å høre på.

Så karismatisk som det.

~

SØNDAG 12. JUNI 2022

Jeg leser Min Kamp
bind 1 og 2,
«Et oppgjør» (1925)
og «Den nasjonalsosialistiske bevegelse» (1926)
av Adolf Hitler,
i en ny oversettelse
fra 2019
av Dag Biseth.
Dessverre blir jeg mer kvalm
av det arrogante forordet
og notatene
og korrigeringene
til historiker Anders G. Kjøstvedt,
enn av selvbiografien
ført i ordet
av Hitler selv.
Jeg blir matt
av hvordan han manisk prøver å ta brodden ut
av en bok som ble skrevet
for nesten 100 år siden.
Med en tankepolitimanns politiske korrekthet,
av vår egen tid,
går han til verks
for å punktere
og flate ut kurven
ikke bare på Hitler
og hans samtid,
men også en hver
i vår egen tid,
som skulle komme til å ha negative tanker
som spinner
om raser og samfunn
og kulturer
og myndigheter
og vitenskap.
Med en minihitlers konforme språkführing
legges det uniformt til rette
for hva man bør tenke
og føle
og hva man ikke bør tenke
og føle,
hvis man ikke vil møte en vegg av sensur
og bannlysing
og naming & shaming,
hvis man til tross for skrekk & advarsel
skulle komme til å – utsi
akkurat hva man vil,
og få påklistret
den diskrediterende merkelappen
«konspirasjonsteoretiker»
på samfunnsuniformen.
Om ikke noe annet,
i all sin spedalskhet,
på vegne av seg selv,
så får det Hitler til å fremstå
som en ærlig
og oppriktig mann,
der han fryktløst legger ut om alt han elsker
og alt han hater,
i to bøker
som aldri ville ha sett dagens lys
i vår tid
med snublesteiner
lagt i veien
for ytringsfriheten.

~

BEAUTY LOVERS VERSUS UGLY LOVERS

Det er de som ikke skjønner
hvordan jeg kan forsvare pedoer.
Og det skjønner ikke jeg.
For jeg skjønner tiltrekningen deres
så altfor godt.
Spesielt de som liker
unge jenter
er tiltrukket av mennesker
på sitt mest levende
og naturlige,
på sitt aller vakreste,
på sitt mest organiske
og nyoppredde.
De har god smak.
Det er verre med de som
er seksuelt tiltrukket
av meg og deg,
tror jeg.
Da skal man ha litt spesielle interesser.

~

GUILTY PLEASURES

Hva er dine guilty pleasures?
Spør musikkinteresserte.
De tenker på låter
som du av en eller annen grunn
kanskje synes er litt
flaut å like,
men som du liker
enten du vil det eller ikke.
For meg er musikk generelt
en guilty pleasure,
om enn en berikende en,
på innsiden av mennesket,
med en følsomhet
og en tenksomhet
og en lekenhet
som ellers ikke
kommer til uttrykk
i voksenlivet.
Jeg har brukt
så uendelig mye tid
på musikk,
som lytter,
som forbruker,
som platesamler,
som femogenhalvraderspillelistedikter,
at jeg blir svar skyldig
ovenfor meg selv.
Jeg skulle ønske
at jeg var en Gandhi
eller en Moder Teresa
i stedet,
som ikke kastet
bort tiden
på trivialiteter
i en selvabsorbert verden,
men jeg er ikke det.
Nei,
ikke jeg heller.
I stedet er jeg bare
enda en eskapist
i underholdningsverdenens
drømmefabrikk,
som får virkeligheten
til å skurre
av feil fokus.
Hvis mennesker
var litt mer åpne
og tolerante
og tilstedeværende
i hverdagen,
så ville kunstens verden
ha vært overflødig.
Da hadde man ikke trengt
denne verden
inni verden,
for å føle seg levende.
Men look on the bright side of life,
så kunne det ha vært verre.
Jeg kunne ha vært
en idealist
som driter ned
gledene dine
med gode hensikter.

~

UNGDUMMELIGHET

Jeg river meg i skjegget
over foreldre
som bortforklarer
at barna deres har en mobiltelefon
for hjerne,
at det er av ungdommelighet,
der de oppholder seg
i sin snevre lille verden
av seg og sitt,
uten å ense en fugl
eller en blomst
eller et menneske
eller en hund
rundt seg,
der de fraværende sitter
eller strener av gårde
med trynet begravd
i sin egen hånd.
Noen må si det som det er.
Om det er generasjonsbetinget,
så er det fordi de er
av de dummeste
av sin generasjon.
De minst observante.
Og hvis du som forelder,
tar etter,
av ungdommelighet,
så vet vi hvor de har det fra,
denne mangelen på horisonter.
Denne ekstreme formen
for nærsynthet
som det ikke finnes briller for
og synet som ikke blir bedre
med alderen.
Vær så snill!
og ikke ha ambisjoner
for dem,
så de roter seg bort
i politikkens verden
eller i den medisinske verden
eller i arbeid
hvor de må jobbe
med mennesker
eller dyr.
Noen må pakke spiker
og sortere posten.
Det er en jobb
som må gjøres
det også.

~

DET DEGENERERTE 21. ÅRHUNDRE

1980-tallet.
Det var gay-tiåret.
Det var trendy å være skjeiv.
Village People.
Frankie Goes to Hollywood.
De store homsebandene.
De var overalt
på hitlistene.
De som ikke hadde draget
på damene,
fleipet med
at du måtte være homo
for å få deg en dame.
På 1990-tallet
kom Elton John og George Michael
ut av skapet.
De store stjernene.
Innen 2000-tallet
var det normalisert.
Så kommer 2010-tallet.
LGBTQ-bevegelsen
blir etablert
som en verdensomspennende manipulativ tankepoliti-propagandamaskin,
hvor du ikke bare skal tvinges
til å like homser
og transer,
men også skamme deg,
hvis du ikke gjør det.
Så kommer hatet.
så kommer masseskytingene.
Også i Oslo,
den 25. juni 2022.
Helt utenkelig
på 1980-tallet,
På 1990-tallet…
akkurat som massedrapet
på Kongsberg,
den 13. oktober 2021
og moskéangrepet
i Bærum,
den 10. august 2019
og terrorangrepene
på Utøya,
den 22. juli 2011.

Da jeg vokste opp,
snakket vi ungdommene om
hvor glade vi var
for å slippe sånt
fordi vi bodde
i Norge.

~

ALLE DERE GÆRNINGER DER UTE!

Alle dere gærninger der ute,
som står i kjelleren
med hodet ned i kjemisettet,
eksplosive av hat.

Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus.
Det var der
de kjærlighetsløse psykopatene
i hvite frakker
åpnet dørene
i Norge.

Helsedirektoratet.
Folkehelseinstituttet.
Det var der de sådde skremselspropagandaen.
Løgnene. Bedragene.
Den nye normalen.

Alle dere gærninger der ute,
som står i skogen
og øver på å treffe blink,
alle dere gærninger der ute
som sverger hevn,

vær generøse
og gi rundhåndet tilbake
med kjærlighetsløs psykopati!

~

LØRDAG 16. JULI 2022

Celebritets-rockerne
er på sommerturneer,
Paul McCartney, The Rolling Stones,
Bruce Springsteen, Rod Stewart,
Johnny Depp, Bon Jovi..
you name it,
og alle i entouraget
må bruke munnbind
og holde avstand
og være vaksinert med boostere
og ta PCR-tester hver dag.
Bodyguardene
er bryske
hvis fansen prøver
å få en autograf
eller en selfie
med stjernen
når de ankommer den røde løperen
fra limousinen.
Når de kommer ut på scenen,
er det opp til vaktholdet
og holde publikum
i sjakk,
så ingen kommer
opp på scenen
og risikerer
å smitte artisten.
Men alle
er velkommen
til å stå
i en klynge
foran scenen.

~

NESTEN

Nesten morgen,
nesten på tur,
nesten i skogen,
nesten på stien,
nesten en slette,
nesten et tjern,
nesten en fisk,
nesten en fugl,
nesten sol,
nesten måne,
nesten himmel,
nesten sommer,
nesten en fin dag,
nesten for jævlig,
nesten et dikt.

~

DET ER EN FIN DAG Å LEVE

Et barn er født i Betlehem.
Det er jul
og familien Nilsen
har pyntet treet.
Snøen laver ned
og i vinduet lyser stjerna.
Barna i nabolaget er ute
og lager snømann.
I sengen ligger
deres to måneder gamle datter.
Mor og far
har kjøpt en bamse,
det er Heidis første julegave,
men når pappa løfter
den lille babyen
opp fra sengen,
så våkner hun ikke.

Det er en fin dag å leve,
det er en fin dag å dø.

Ute skinner solen,
det er endelig vår,
og inne sitter Reidar.
Fuglene kvitrer i trærne,
men han hører dem ikke,
for han sitter med hodet i hendene.
Krokusen blomstrer så vakkert,
de lukter så godt,
men han ser dem ikke,
for tårene triller.
Livet har gått ham så imot.
Han tar barberbladet
og snitter pulsårene
på langs.

Det er en fin dag å leve,
det er en fin dag å dø.

Det er sommer, sol og sang.
Turid og Lene
skal på stranden.
De er bestevenninner
og gleder seg til å sprade lettkledd
omkring
i bikinien
og base i sanden
og bade i bølgene.
Skravla går
når de svinger inn
på parkeringsplassen.
Petter og Erik
skal også på stranden.
De er også bestevenner.
Petter står og venter på Erik
som skal plukke ham opp,
men han kommer ikke.
Da Erik svingte av
ved motorveien,
kolliderte han med en trailer.

Det er en fin dag å leve,
det er en fin dag å dø.

Et sirkus av farger om høsten.
Det er kjøligere,
med frost i pusten,
nordavinden kjennes,
men gamle Lars har tatt på seg
en tjukk genser
og sitter på verandaen
med en kopp kaffe
og hører på regnet
som trommer mot taket.
Han ser en elg som går og tusler borti skogen.
Han må bare smile,
akkurat da han kjenner
et stikk i brystet
og mister bevisstheten.

Det er en fin dag å leve,
det er en fin dag å dø.

~

TIRSDAG 16. AUGUST 2022

Jeg leser Anne Franks dagbok
(12. juni 1942 – 1. august 1944).
Etter å ha fullført maratonet med Hitlers Mein Kampf
trengte jeg en motsats
til babbelet hans.
Jeg trengte opptegninger
fra levd liv
som et resultat
av ideene hans.
Jeg har hørt om denne boken
siden barndommen
og har kanskje lest noen bruddstykker her og der,
men aldri hele boken
i en jafs.
Dette er den komplette utgaven i ny oversettelse.
Det er de som påstår
at det ikke er skrevet av Anne Frank,
at det er for voksent
eller modent
i uttrykket,
men etter min egen erfaring,
så tror jeg ikke
at voksne flest
hadde klart å skrive dette,
for det er et forfattertalent her,
et intellekt
som brenner etter å utlevere seg til kjære Kitty – som hun kaller dagboken sin.
I en alder av tretten-fjorten-femten år,
var jeg alt for dum
til å skrive som dette,
og det er jeg fremdeles,
i en alder av 55.

~

MAN HØSTER SOM MAN SÅR

De aller fleste mennesker
er klar over at de er
fort glemt
i denne verden.
De er forbyttelige
i forbrukersamfunnet.
De forbrukes
av sine medmennesker
på samme måte som de forbruker
sine medmennesker.
Så derfor stifter de familie
og får barn
for å bety noe for noen.
Men når du ikke betyr noe for andre mennesker,
så er det vel ingen grunn til
at du skal bety noe
for barna dine heller.
De vil jo oppleve akkurat den samme personen
som alle oss andre,
som synes at du er et markedstilpasset produkt
på samlebåndet.
Identitetsløst.
Det er ingen hemmelighet
at barna ofte klør
i fingrene
etter å sjekke ut testamentet
når foreldrene dør
og at gravplassen står og tar opp plass
på kirkegården.
Når du velger å være et produkt,
så er jo det en haterklæring
mot menneskeheten,
du vil heller være et markedstilpasset kontor,
enn å være et naturlig menneske
og det finnes jo ikke noe mer naturlig
og menneskelig
enn et barn,
før indoktrineringen er fullført
til å gå i fotsporene
til sine markedstilpassede foreldre.
Så da er det kanskje
ikke så rart,
at barna gjerne
har det samme ambivalente
forholdet
til foreldrene sine
som vi andre har til foreldrene deres.

~

MER DEPRESSIV DRITT

Jeg må le
eller gråte,
av mennesker
som tror
at de besitter
uante dybder.
Hvis man tar ifra
dem jobben
og CV’en
og mobilen
og normene
og de praktiske løsningene,
så dykker
man ikke ned
i en uendelig brønn
av muligheter.
Nei,
man går på grunn.

~

2022

Jeg får spørsmål
om hva ungdommen
liker av musikk.
Svaret på det er
at de liker
det musikkbransjen
pålegger dem å like.
Det som er synlig for øyet
på mobilen, på radioen,
på TV’en, på Spotify,
på YouTube.
Dette kan sies
om moderne mennesker generelt.
Om majoriteten.
Uavhengig av alder.
Man kan ikke lenger bare presentere
en lytter
for en sang
og håpe på en avklaring.
Markedsføring i dag
er like mye psykologi.
Og målgrupper.
Det er ikke lenger nok
å bare synliggjøre.
Det må kjøres på med propaganda:
– dette er musikk.
– dette er god musikk.
– denne musikken liker du.
– det er normalt å like denne musikken.
– dette er populær musikk.
– denne musikken liker du.
Moderne mennesker,
har ikke de mentale ressursene
til å takle denne oppgaven
på egenhånd.
Det må veiledes.
Og vektlegges.
Hvis ikke liker de -> ingenting.

.

TILLEGG TIL 2022

En annen ting
er at musikk i dag
er politikk
og i skyggen
av musikkbransjen
bestemmer myndighetene
hva som skal få lov
til å være synlig
for massene
i det offentlige.
Det er mye sex og utopia og eskapisme
i den moderne populærkulturen.
Det er også psykologi.
I fremtiden
vil vitenskapen bestemme
hva slags musikk vi skal lytte til
og hva slags musikk
som er bra for oss
og hva slags musikk
som ikke er bra for oss.
Med covid
og klimaendringer
og den globaliserte ny-sensuren
i kjølevannet av det,
har de luket ut
ethvert forsøk på
å kritisere samfunnsordningen,
ved bruk av bannlysing
og naming & shaming.

mars 20, 2022 - Posted by | Utdaterte dikt

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: